Faren til en av 47 år gamle Samuel Patys elever krevde at han skulle få sparken og satte i gang en nettkampanje for å «mobilisere» mot ham etter den omstridte timen om ytringsfrihet. Det opplyser Jean-François Ricard i den franske påtalemyndigheten.

En 18 år gammel mann med tsjetsjensk opphav skal ha stått bak knivdrapet, ifølge påtalemyndigheten. Han ble funnet nær offeret og var utstyrt med kniv og en såkalt softgun. Ifølge politiet ble han skutt og drept da han motsatte seg pågripelse og opptrådte truende.

Den russiske ambassaden i Paris opplyser at den mistenkte er Abdullakh Anzorov. Familien hans kom til Frankrike som asylsøkere da Anzorov var seks år gammel, og han hadde fått oppholdstillatelse i år.

Ifølge ambassaden hadde 18-åringen ikke lenger formelle bånd til Russland.

Trusler

Ni personer er tatt inn til avhør etter drapet, som har rystet Frankrike. Blant dem er både elevens far og en kjent islamist.

Det er også angriperens 17 år gamle bror, foreldre og bestefar, opplyser Frankrikes statsadvokat for antiterrorisme.

Ricard sier skolen har mottatt trusler i etterkant av timen i ytringsfrihet i begynnelsen av oktober. Pary skal da ha vist fram flere kontroversielle karikaturer, blant dem en tegning som forestilte en naken Muhammed. Elevens far skal ha beskyldt Paty for å spre «pornografi».

Skolejenta og faren anmeldte læreren, som på sin side anklaget dem for ærekrenkelser, ifølge Ricard.

Bare dager før drapet fredag identifiserte faren Pary og la ut skolens adresse i sosiale medier. Tidligere i uka la han også ut en video der han hevdet at islam og profeten var blitt fornærmet på skolen.

Macron

Frankrikes president Emmanuel Macron besøkte fredag kveld åstedet og slo alt da fast at angrepet var et «islamistisk terrorangrep». Fransk politi åpnet terrorsak kort tid etter drapet.

Etterforskerne ville lørdag ikke si om angriperen hadde noen bånd til skolen, elevene eller foreldrene, eller om han hadde sett nettkampanjen og hadde handlet som følge av den.

Den mistenkte gjerningsmannen skal imidlertid ha oppholdt seg ved skolen fredag ettermiddag og spurt etter Paty. Et bilde av læreren og en melding der han innrømte drapet ble funnet på 18-åringens telefon.

– En av våre landsmenn ble drept i dag fordi han underviste om ytringsfrihet, friheten til å tro eller ikke tro, sa en tydelig preget Macron under besøket på åstedet.

Presidenten sa videre at angrepet ikke bør splitte Frankrike fordi det er akkurat «det ekstremistene er ute etter».

Norsk fordømmelse

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) reagerer også sterkt på drapet.

– Alvorlige og grusomme nyheter om terrorhandlingen i Frankrike. Vi må stå sammen mot angrep på tankefrihet og opplysning. Mine tanker går til offerets nærmeste, kolleger og elever, tvitrer hun.

Statsminister Erna Solberg la ut en Twitter-melding med identisk tekst, mens kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) kaller drapet «et angrep på alle lærere og skoleansatte som hver dag opplyser og utfordrer elevene sine».

– Men de kan ikke slå i hjel kunnskap eller arrestere ideer. Derfor er selve ryggraden i et opplyst samfunn våre lærere, journalister, forskere, forfattere, kunstnere og alle som formidler kunnskap og som setter oss i stand til å tenke selv, sier Melby i en kommentar.

Charlie Hebdo-rettssak

Samtidig med drapet på Samuel Paty, pågår det en rettssak i kjølvannet av terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris i 2015, der tolv personer ble drept.

Årsaken til at Charlie Hebdo ble mål for angrepet, var at satiremagasinet flere ganger hadde trykket tegninger av profeten Muhammed.

Det skal ha vært disse tegningene Paty viste fram for klassen, angivelig etter først å ha bedt dem som følge seg krenket over slike karikaturer om å forlate klasserommet.

Hendelsen minner om et angrep som fant sted i den franske hovedstaden i slutten av september da to menn fra et TV-produksjonsselskap ble angrepet med kjøttøks utenfor de tidligere lokalene til Charlie Hebdo. De ble alvorlig skadd, men overlevde.

En 25 år gammel pakistansk mann er siktet for angrepet. Han skal i avhør ha begrunnet handlingen med satiremagasinets publisering av karikaturer av profeten Muhammed.