Tirsdag starter Stortingets høringer for å plassere ansvar for hva som gikk galt da terroren rammet Norge 22. juli. For første gang må en sittende norsk statsminister møte til høring, skriver Aftenposten.no.

På høringens første dag skal leder av 22. juli-kommisjonen, Alexandra Bech Gjørv redegjøre for sitt arbeid. Deretter skal leder Trond Henry Blattmann og nestleder John Hestnes fra Støttegruppen for 22. juli få ordet for å gi et innblikk i hvordan det er å være etterlatt etter massakren på Utøya og bomben i Regjeringskvartalet.

Følg høringen fra klokken 09.30 via saken til venstre.

Alf Vederhus, som mistet sønnen Håvard (21), skal fortelle om politiets innsats. Elke Marie Bunk og Lisbeth Røyneland, som mistet datteren Synne (18), skal forklare om den psyko-sosiale oppfølgingen.

— Det er en ære for oss å kunne gi vår forklaring til Stortinget. Vi setter pris på at de tar oss seriøst, og at vi får en mulighet til å fortelle hva vi er fornøyd med og ikke, sier John Hestnes, nestleder i Støttegruppa.

— Det er greit at Stoltenberg har sagt at han tar ansvaret, men for oss virker ikke det nøye nok. Vi håper Stortinget borer knallhardt på hva som burde ha vært gjort, sier Hestnes.

Til slutt skal komiteen få stille spørsmål til tre frivillige som reddet liv i Tyrifjorden 22. juli.

Mild start

— Vi må høre på hva de pårørende har å si til Stortinget: de må få komme til ordet med sine klagepunkter, og hvordan de har det nå. Fungerer systemene? Det spørsmålet var ikke en sak for domstolen da 22. juli-saken gikk for retten – men det er en sak for Stortinget. Hva bør Stortinget gjøre for å følge opp? For oss er det avgjørende å få frem den «optimale sannhet» slik at vi vet hva vi snakker om og er trygge når vi skal trekke våre konklusjoner, sier Arbeiderpartiets Martin Kolberg.

Komitéleder, Anders Anundsen (Frp), tror dagens høring blir en mild start på arbeidet til komiteen.

- Vi skal danne oss et bilde av hva som har skjedd basert på det de frivillige og pårørende kan fortelle oss. Jeg tror de neste høringsdagene vil være mer preget av konfrontasjon når vi da beveger oss inn i en mer kritisk materie, sier Anundsen.

Skal plassere ansvaret

Hvem har ansvaret for at politiets evne til å beskytte ungdommene på Utøya sviktet?

Hvem har ansvaret for at Regjeringen ikke fikk stengt Grubbegata i løpet av nesten syv år?

Hvorfor ble ikke terrorplaner, riksalarm og nødvendige sikringstiltak satt i verk da terroren rammet Norge?

Hva har egentlig Regjeringen gjort det siste året for å lære av hva som skjedde 22. juli i fjor?

Dette er blant spørsmålene som Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite vil prøve å finne svar på når de folkevalgte i dag starter tidenes største og lengste høring.

Hensikten er enkel - men likevel vanskelig: plassere svaret for hva som gikk galt før og under terrorangrepet 22. juli.

På forhånd har kontrollkomiteen stilt 107 spørsmål til justisminister Grete Faremo, fornyings- og adminsitrasjonsminister Rigmor Aasrud og statsminister Jens Stoltenberg.

- Vi skal finne ut hvorfor ting ble som det ble. Det er bare gjerningsmannen som har ansvar for handlingene, men vi må karakterisere eller plassere det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, sier Kolberg.

Stoltenberg: - En rekke andre har også ansvar

I et brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite statsminister Jens Stoltenberg det han tidligere har sagt da han ga sin historiske beklagelse i Stortinget:

«Jeg har det øverste ansvaret for beredskapen og for det som gikk galt og det som gikk bra i håndteringen 22. juli. At statsministeren har det øverste ansvaret fritar imidlertid ikke andre for deres ansvar», svarer Stoltenberg til kontrollkomiteen. Han peker konkret på flere andre:

«Etter vår statsskikk har den enkelte statsråd det konstitusjonelle ansvar på sitt område», skriver Stoltenberg. I praksis er dette først og fremst Faremo og Aasrud.

«Videre har de ulike etater og virksomheter et ansvar», ifølge statsministeren, og legger til at «flere etater i både kommune og stat har ansvar for ulike deler av beredskapen».

«Politidirektoratet har ansvar for hvordan politiet fungerer», legger Stoltenberg også til.

22. juli-forklaringene

Men samtidig har forklaringene som 22. juli-kommisjonen innhentet, avdekket at det er svært uklart hvem som egentlig hadde ansvaret for hva.

Alle statsrådene og Stoltenberg selv gjentok flere ganger at de forutsatte at deres embetsverk informerte dem om problemene med å sikre Regjeringskvartalet.

Flere av de ledende embetsmennene derimot peker på at de ga informasjon oppover i systemet.

I tillegg har de ulike embetsmennene pekt på hverandre, særlig når det gjelder sikringen av Regjeringskvartalet.

Ap, med støtte av Sp og SV, har lagt vekt på at 22. juli er «en tragedie» - og har gjentatt en rekke ganger siden 22. juli i fjor at «det er bare en person som er ansvarlig». I deres øyne er formålet er å peke på «forbedringspunkter».

Opposisjonen på sin side er delt i synet på hvor hardt man skal kritisere Regjeringen. Frp har gått lengst i antyde at det kan bli aktuelt å stille mistillitsforslag eller riksrett.

Spill i kulissene

Som Aftenposten tidligere har omtalt har det ikke vært fritt for politisk spill i kulissene i komiteen.

Da komiteen skulle peke ut saksordfører for 22. juli-granskingen, falt valget på Krfs Geir Bekkevold.

Frps Anders Anundsen anklaget Bekkevold for å løpe Arbeiderpartiets ærend. Han mener Bekkevold hadde en forhåndsavtale med Arbeiderpartiet om at han skulle bli saksordfører i komiteen:

«Jeg ser at flere har spekulert i hvordan KrF fikk saksordførerskapet til 22. julisaken på Stortinget. Det skjedde ved at KrF gikk bak ryggen på alle de andre borgerlige partiene og forhåndsavtalte med Arbeiderpartiet og regjeringsfraksjonen, selv om KrF har flertall i komiteen sammen med oss andre borgelige partier», skrev han på sin Facebookside.

Martin Kolberg sier imidlertid at det er konsensus i komiteen, og avviser at det drives politisk spill i kulissene.

— Det var et nasjonalt attentat i hovedsak rettet mot våre unge, da kan ikke vi spare på kruttet for å finne frem sannheter i systemet, det ville vært historisk feil av oss, sier Kolberg.