Han har — som en av 23 norske ordførere, fått brev fra statsminister Erna Solberg der de bes om å komme på offensiven i kampen mot voldelig islamisme.

Statsminister Erna Solberg ber kommunene ta grep mot radikalisering. Foto: Ørn E. Borgen

— Den økende radikaliseringen til ekstrem islamisme og det økende antall nordmenn som blir fremmedkrigere er en av de største utfordringene vi står foran. Dette er en av de største utfordringene Europa har for øyeblikket, sier Erna Solberg til Aftenposten.no.

Formannskapet i moskeen

Grundkjøn synes dette er et godt initiativ, og peker på at Kristiansand allerede har gjort en god del.

— Vi har bestemt oss for å lage en plan for å koordinere forskjellige tiltak i kommunen, i kampen mot radikaliserende holdninger, sier Grundekjøn.

1810radikalisering.jpg Foto: Anne Gjertsen

Like før høstferien var formannskapet i moskeen i Kristiansand, og hadde en god og konstruktiv dialog med ledelsen. Der ble bekymringen for økt radikalisering delt og det ble diskutert hvordan kommunen og de religiøse lederne kan samarbeide bedre. — Eksisterer det mennesker som støtter voldelig islamisme i Kristiansand?

— Dette har vi som politikere ikke eksakt kunnskap om. Men vi har indisier på enkeltpersoner og miljøer med radikaliserte holdninger som vi må følge med på. Disse indisiene har vi blant annet fått fra muslimske miljøer, sier Grundekjøn.

PST på Agder har langt nærmere oversikt over situasjonen, og tetter kontakt med miljøene. I lang tid har de oppsøkt personer som har gitt uttrykk for radikale holdninger, og for eksempel ønske om å reise til Syria for å krige. PST-leder Knut Aurebekk har imidlertid tidligere ikke ønsket å være konkret på omfanget av problemet.

Nå tar statsministeren tak i advarslene fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om at mange norske kommuner ikke har beredskap eller forebyggende aktivitet mot radikalisering av ungdom.

Sender brev til ordførere

Statsministerens kontor (SMK) tar derfor direkte kontakt med 23 utpekte byer og kommuner. Ifølge SMK er listen satt sammen ut fra innspill fra mange aktører, inkludert PST, etter hvor det har vært utfordringer tidligere og etter kontakt med kommuner som selv har ønsket hjelp.

SMK understreker at noen av kommunene er allerede har tatt gode grep. Blant dem er altså Kristiansand, som nå forsterke innsatsen for å forebygge.

Solberg sier det viktigste nå er forebygging.

- Det arbeidet må skyte fart. Og det er i kommunene det må skje, der folk bor.

Hun sier det grovt sett er to kategorier av personer som blir radikalisert: De som tidlig blir ideologisk overbeviste, de "intellektuelle islamistene", og andre som er på søken etter et miljø å høre til, som kan havne i "feil" miljø, og hvor en eventuell ideologisk overbygning kan komme senere.

— Vi vet at mange av dem som reiser ut har vært involvert i mye annet før de kommer så langt. Mange av dem er ungdommer som ikke finner "sin plass" i samfunnet. Det betyr at mye av det forebyggende arbeidet man har bedrevet mot ungdomskriminalitet, gjengvirksomhet og nynazister ligner på det arbeidet man må gjøre for å forebygge radikalisering, sier Solberg.

Forsert etter PST-advarsler

Etter det Aftenposten forstår er arbeidet forsert etter at PST-sjef Benedicte Bjørnland på ettersommeren meldte videre til Regjeringen at radikalisering til ekstrem islam nå skjer praktisk talt over hele Norge, ikke bare i Oslo, Østfold og det sentrale Østlandet.

- Radikaliserte personer kan finnes i alle kommuner, sier kommunikasjonsrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

PST har også vært tydelig overfor statsministeren på at mange kommuner mangler beredskap eller forebyggende aktivitet på området. Ifølge sikkerhetstjenesten er det ofte for sent å hindre radikalisering når personen kommer inn i etatens søkelys, og Bernsen påpeker at PST bare jobber mot dem de er aller mest bekymret for, sier Bernsen.

— Vi har hverken kapasitet, ressurser eller juridiske rammer til å gå inn på et tidlig stadium i en radikaliseringsprosess. Men det vi kan bidra med overfor kommunene, er en forståelse av fenomenet, som kan gi kommune grunnlag til å forhindre prosessen. Vi har i dag lokale representanter i alle politidistrikter som ivaretar den funksjonen, sier Bernsen.

Vil avmystifisere

I sitt brev til hver enkelt ordfører i de 23 kommunene tydeliggjør Solberg kommunenes ansvar for å forhindre radikalisering, på lik linje med det forebyggende arbeid mot kriminalisering og narkotika.

Statsministeren er opptatt av å avmystifisere det forebyggende arbeidet mot radikalisering, og sier det ikke er et nytt virkemiddelapparat.

- Under dialogmøtet i Oslo sa ansatte innen barnevernet på Søndre Nordstrand at metodikken her er den samme som de har jobbet etter hele tiden. Det handler om delaktighet, å snakke med ungdom, og komme inn på et tidlig tidspunkt – men at man må se etter "de nye sporene".

Hun sier PST i fylkene, og politiet lokalt, vil formidle kompetanse om hva førstelinjetjenesten og alle andre aktører skal se etter.

- Hva kan folk flest gjøre?

— Det er viktigste vi gjør er å nyansere mellom å være muslim og det å delta i organisasjoner og kampvirksomhet for radikal fundamentalisme. Vi skal ha med i bakhodet at det å oppleve seg som annenrangs i Norge er blant de tingene som gjør at en liten gruppe fremmedgjøres.

- Deres regjeringsvenner i Frp har vært anklaget for å utviske de skillene i mange år, synes du de takler dette på en god måte?

— Jeg synes at Frp de senere årene har vært veldig klare på at det er ekstrem islam de har argumentert mot, og det er vi enige i at er viktig, sier Erna Solberg.

Tajik roser Solberg

— Selv om forebyggingen må skje på lokalt plan, er det ingen tvil om at det trengs et nasjonalt trykk for å lykkes. Brev er ikke trykk, sier Hadia Tajik (Ap).

Erna Solberg (H) får ros av Hadia Tajik (Ap) for brevet til kommunene. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Arbeiderpartiets justispolitiske talskvinne sier initiativet fra statsminister Erna Solberg med å sende brev til noen av de mest utsatte kommunene er godt. — Nå gjør Erna endelig noe av det vi har etterlyst det siste året, det er bra. Jeg er glad for at hun ser viktigheten av det forebyggende arbeidet, og at hun tar direkte kontakt med flere kommuner om dette, sier Tajik til Aftenposten.

Etterlyser nasjonale tiltak

Hun etterlyser likevel mer konkrete nasjonale tiltak.

— Jeg håper ikke at hun gjør dette for å skyve ansvaret fordet forebyggende arbeidet fra seg. For at kommunene skal kunne lykkes med dette arbeidet trenger de også penger og konkrete arbeidsmetoderfor avradikalisering. Det lokale arbeidet mot ekstremisme har så langtikke fått noen penger, heller ikke i statsbudsjettet, bare mer ansvar, sier Tajik, som mener penger bør settes av til dette spesifikke formålet.

Sier Ap vil gi penger

— Arbeiderpartiet har foreslått å doble midlene til samarbeidsrådene mellom kommune og politi lokalt, fra 13 til 26 millioner kroner. Da får de lokalt økonomiske muskler også, ikke bare brevpapir, når de skal ta opp kampen mot ekstremisme.