Høsten 2017 ble det klart at Riksrevisjonen skulle ha en grundig gjennomgang av Petroleumstilsynet. Konklusjonen kom tirsdag, og den er krystallklar på at Petroleumstilsynet under tilsynssjef Anne Myhrvold ikke gjør jobben sin godt nok.
– Det er alvorlig at Petroleumstilsynet har liten påvirkning på selskapenes sikkerhetsarbeid i en sektor med høy risiko for ulykker med store konsekvenser for mennesker, miljø og verdier, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Ikke sterk og tydelig
I forrige uke lanserte Petroleumstilsynet en reklamevideo hvor tilsynssjef Anne Myhrvold uttalte at Petroleumstilsynet framover skal styrke tilsynet. «Sikker. Sterk. Tydelig.» er årets slagord for Petroleumstilsynet, og framover skal tilsynet styrke arbeidsmetodene og reaksjonsformene, lover Myhrvold.
Men om tilsynet lover dette framover, så har sakene som Riksrevisjonen har gjennomgått vist at tilsynet har sviktet sin rolle som tilsynsmyndighet.
I saken om Goliat-skandalen viste Aftenbladets grundige gjennomgang våren 2018 at det var en plattform full av feil som ble satt i drift på norsk sokkel våren 2016. Saken viste også at Eni lovte og lovte at ting skulle utbedres, men dette skjedde ikke. Resultatet var at Goliat ble satt i produksjon uten at det var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Les alt om Goliat-skandalen her:
–Sterkt kritikkverdig
Tilsynsdirektør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet har ikke ønsket å stille til intervju i Aftenbladet etter Goliat-avsløringene. Nå får hun og Petroleumstilsynet skarp kritikk fra Riksrevisjonen for den svake Goliat-håndteringen.
Riksrevisjonen skriver at Petroleumstilsynet stolte på at Eni ville få Goliat klar før den ble tatt i bruk. Dette skjedde imidlertid ikke.
– Gitt de utfordringene som Eni hadde med plattformen før den kom til Norge, burde tilsynet undersøkt nøye om alt var i orden før de ga sitt samtykke til å starte driften. Dette er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Foss.
Riksrevisjonen slår fast:
Det er kritikkverdig at Petroleumstilsynet i så stor grad forholder seg til møter og skriftlige redegjørelser fra selskapene..
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet ikke tok i bruk tilgjengelige reaksjonsmidler overfor Eni når det var påkrevd for Goliat. •
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet i for stor grad stoler på planene og tiltakene som selskapene presenterer, uten å undersøke om de stemmer med faktiske forhold.
Utblåsing på Songa Endurance
Brønnkontrollhendelsen på «Songa Endurance» i 2016 er et eksempel på en hendelse som kunne utviklet seg til en storulykke med tap av menneskeliv, skriver Riksrevisjonen. Boreriggen var i tjeneste for Equinor på Troll-feltet.
Her skulle Equinor plugge og forlate en brønn. Arbeidsoperasjonen ble endret for å spare tid og kostnader. Equinor innrømmer i intervju med Riksrevisjonen at det var press på boreoperasjoner. Personell fra daværende riggeier Songa Offshore har forklart til Riksrevisjonen at det hadde dannet seg et inntrykket av at «det var lett å bore» på Troll-feltet.
Brønnkontrollhendelsen, i praksis en utblåsing, skjedde 16. oktober 2016. Equinor har beskrevet hendelsen om en av de mest alvorlige brønnkontrollhendelsene i selskapets historie.
I intervju med Riksrevisjonen hevder Petroleumstilsynet at Equinor følger opp alle pålegg med nødvendige tiltak, og at hendelser med samme årsaksforhold ikke gir grunnlag for å si at Equinor ikke har fulgt opp tidligere pålegg, bare at de feilet i det spesielle tilfellet. Petroleumstilsynet konklusjon er at Equinor har vist at de har evnet å lære etter alle disse hendelsene, men at årsaksforholdene er sammensatte, og at Equinor i de aktuelle tilfellene likevel ikke har evnet å forhindre en ny hendelse
Lekkasje på Mongstad
Equinor og Petroleumstilsynet gransket hendelsen. Equinor ble gitt pålegg av Petroleumstilsynet. Dette er også en av sakene hvor Petroleumstilsynet får kritikk for håndteringen. I denne saken slår Riksrevisjonen fast at Petroleumstilsynet ikke har fulgt opp at Equinor faktisk har lært av tidligere alvorlige hendelser.
På Mongstad var det hendelser i 2014 og 2016 som Riksrevisjonen har gått gjennom. Gasslekkasjen i oktober 2016 var av svært alvorlig karakter. 600 mennesker ble evakuert på Mongstad. Equinor fikk pålegg av Petroleumstilsynet og politiet innledet etterforskning av hendelsen.
Nyhamna-saken
Riksrevisjonen har også hatt en dybdestudie av Nyhamna-saken og varsler-saken der, hvor en tillitsvalgt i Shell mistet jobben etter at han hadde varslet om kritikkverdige forhold. Nyhamna ligger i Aukra kommune i Møre og Romsdal og er ilandføringsstedet for gass fra Ormen Lange-feltet. Under utbyggingen av anlegget var det en rekke hendelser der, langt flere enn ved de øvrige landanleggene i samme periode. Utbyggingsprosjektet var på sitt mest intense i 2015 og 2016. Antallet hendelser økte betraktelig i denne perioden.
Riksrevisjonen registrer at Petroleumstilsynet har gjennomført flere tilsyn opp gjennom årene ved Nyhamna og beskriver kort hvordan dette har fungert basert på opplysninger fra Shell og Petroleumstilsynet. Riksrevisjonen går ikke dypere inn i varslersaken hvor en tillitsvalgt i Shell mistet jobben som følge av at han engasjerte seg i de kritikkverdige sikkerhetsforholdene. Shell hevdet dette var en personalsak mellom den aktuelle arbeidstakeren og bedriften og saken endte med forlik i retten. Riksrevisjonen skriver:
«Arbeidstakeres rett til å varsle og å ikke bli utsatt for gjengjeldelser ligger utenfor Petroleumstilsynets ansvarsområde».
Begrenset effekt
Riksrevisjonen skriver også at Petroleumstilsynets tilsynspraksis har begrenset effekt, men at tilsynet i det store og hele i hovedsak følger opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Riksrevisjonen skriver videre:
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynets tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
Selskapene utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet følger ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp.
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynet ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Arbeids- og sosialdepartementet sikrer seg ikke relevant styringsinformasjon om Petroleumstilsynets effekt, og følger ikke opp at tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet på en god nok måte.