De kommer med alvorlig kritikk av håndteringen, som er det nest høyeste nivået av kritikk fra Riksrevisjonen.

Det pekes blant annet på at:

* Saksbehandlingstiden i politiet er lang, og at oppklaringsprosenten har gått ned.

* Det er for lite kompetanse om æresrelatert vold.

* Viktige aktører er usikre på om og hvordan de skal melde fra om mistanke om vold.

* Det er utfordringer i politiets etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak.

Ber Mehl redegjøre

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier at rapporten er alvorlig.

– Regjeringen mener vold i nære relasjoner skal prioriteres høyere i hele straffesakskjeden. Jeg vil følge opp Riksrevisjonens rapport med politiet, påtalemyndigheten og relevante departementer, sier Mehl.

Ifølge Mehl har regjeringen startet arbeidet med en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner.

Venstres stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik vil be justisministeren redegjøre for situasjonen og følge opp saken.

– For eksempel kan det være behov for et større kompetanseløft eller behov for å sette inn ekstra ressurser i enkelte politidistrikt, sier hun til NRK.

Færre saker oppklares

Selv om politiet prioriterer etterforskning av vold i nære relasjoner, har oppklaringsprosenten gått ned 15 prosentpoeng fra 2015 til 2021.

Lang saksbehandlingstid fører dessuten ofte til strafferabatt i domstolene, noe som kan gå ut over den forebyggende effekten av straff.

– Det er bra at politiet prioriterer disse sakene, men innsatsen er langt fra tilstrekkelig når vi ser at oppklaringsprosenten går kraftig ned, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Kartlegginger anslår at mellom 75.000 og 150.000 personer blir utsatt for vold i nære relasjoner i Norge hvert år.

Besøksforbud kan tas oftere i bruk

Riksrevisjonen mener at besøksforbud kan brukes i langt flere saker enn i dag. Dessuten får ikke alltid brudd på besøksforbud konsekvenser.

– Manglende oppfølging og reaksjon på brudd på besøksforbud går utover den voldsutsattes sikkerhet og trygghetsfølelse, sier Schjøtt-Pedersen.

Kontaktforbud med elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm har vært lite kjent og lite brukt i politidistriktene.

– Men bruken øker, og det arbeides med å styrke ordningen, ifølge Riksrevisjonen.

Det er også manglende kommunikasjon mellom politiet og barnevernet om barn på skjult og sperret adresse. Det kan føre til at barn ikke får tilstrekkelig beskyttelse.

– Barnevernet må informere politiet med en gang de vedtar sperret eller skjult adresse. Alt annet er uakseptabelt, sier Schjøtt-Pedersen.

En rekke anbefalinger

Riksrevisjonen kommer med en rekke anbefalinger i rapporten. Blant annet bør Justis- og beredskapsdepartementet:

* Sørge for at Politidirektoratet (POD) og Riksadvokaten iverksetter tiltak for å øke oppklaringsprosenten og sikre kort saksbehandlingstid for saker om vold i nære relasjoner

* Sørge for at POD får bedre oversikt over bruken og oppfølgingen av beskyttelsestiltak og sikrer kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.