— Vi har aldri hatt noe ønske om å glemme 22. juli, og slette dette fra historien om Utøya. Jeg ser at det å rive de delene av bygget som har synlige spor vil være et feiltrinn, sier AUF-leder Eskil Pedersen til Aftenposten.

AUF har nå bestemt at den delen av kafébygget der mennesker mistet livet 22. juli 2011 likevel skal bli stående: lillesalen, deler av storesalen og gangen utenfor.

I tillegg skal toalettene, der mange AUF-ere gjemte seg og reddet livene sine, bevares. Rundt delene av kafébygget som blir stående, skal det bygges nytt.

«Nye Utøya»

Totalt 13 personer ble drept inne i kafébygget, mens ytterligere syv mennesker mistet livet ved inngangspartiet eller utenfor bygningen.

Da AUF la frem planene for «nye Utøya» ble det foreslått at dette bygget og pumpehuset skulle rives, og at nye og moderne bygg og anlegg skulle oppføres.

Mange etterlatte og berørte protesterte mot planene. Bjørn Ihler, som overlevde massakren, advarte i en kronikk i Aftenposten mot å«trampe på de dødes grav».

AUF vedtok etter dette å utsette oppstart til høsten 2014, og gjorde samtidig prosjektet mindre omfattende.

— Jeg ser at vi kanskje var for tidlig ute blant annet med avgjørelsen om å rive kafébygget. Den ble tatt veldig kort etter 2011, og føltes riktig da. I stor grad var dette en praktisk beslutning, fordi dette var et bygg ingen så for seg å komme tilbake til. Vi opplevde stor tilslutning til rivning i starten, men senere kom det mer tvil og kritikk av valget, sier Pedersen.

AUF-lederen varsler nå at heller ikke pumpehuset, der 14 personer ble skutt og drept, vil bli revet slik planen opprinnelig var.

— Jeg har oppfattet at det er et ønske å bevare bygget, så pumpehuset kommer til å stå, sier han.

Kulehull i veggene

I kafébygget ble det på ettermiddagen 22. juli 2011 holdt et informasjonsmøte om terrorbomben i Oslo før Anders Behring Breivik startet sine ugjerninger.

I lillesalen ble ti personer skutt i et hjørne, syv av dem døde. Overlevende fortalte i rettssaken etterpågrusomme beretninger om hvordan de hadde måttet spille døde for å slippe unna massedrapsmannens skudd.

Kafébygget er et av få steder på Utøya der det fremdeles er synlige, fysiske merker etter tragedien som utspant seg her for tre år siden, blant annet i form avkulehull i veggene.

— De fysiske sporene forteller en historie både om mennesker som ble drept og om mennesker som gjemte seg og overlevde. Det er historien om 22. juli – om både liv og død, sier Pedersen.

AUF-lederen sier det ikke er aktuelt å bruke de delene av kaféhuset som blir stående til vanlig aktivitet, men at det skal være et sted som pårørende, berørte og andre kan oppsøke.

— På sikt kan det kanskje bli et slags læringssenter i kampen mot rasisme. Men akkurat hvordan bygget skal utformes er vi ikke kommet så langt i, sier han.

Ros fra støttegruppen

Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene roser AUF for beslutningen om å la kafébygget stå.

- Det er veldig flott at AUF tar hensyn ved å gjøre dette. Vi har flere etterlatte og pårørende som er berørt, og overlevende som var i lokalene 22. juli. Jeg vil tro de setter veldig pris på at bygningene blir bevart, sier leder Trond Henry Blattmann til Aftenposten.

— Støttegruppen har tidligere gitt utrykk for at det å bevare kafébygget er noe som mange er opptatt av, legger han til.

Sommerleir på Utøya i 2015

Nye Utøya skal etter planen stå klart til fireårsmarkeringen neste sommer. Da skal AUF også avholde sin første sommerleir på Utøya etter skytetragedien 22. juli 2011. - Er AUF og resten av Norge klare for smil og latter på Utøya igjen allerede neste år?

— Jeg tror veldig mange er klare for at vi ikke skal la Utøya ligge øde, men på nytt begynne å bruke den igjen. Det betyr ikke at den første sommerleiren kommer til å bli en vanlig sommerleir. Den kommer til å bli veldig annerledes, fordi det er den første sommerleiren på Utøya siden 2011, sier Eskil Pedersen.

Neste uke åpner AUF sin 2014-sommerleir på Gulsrud i Buskerud. Halvannen uke senere markeres treårsdagen for 22.juli-tragedien.