Demonstranter lager en symbolsk lenke for å markere at de ønsker å integreres i EU. Portrettet i bakgrunnen er av tidligere president Julia Timosjenko. Foto: Efrem Lukatsky
Ukrainas president Viktor Janukovitj må konstatere at toppmøtet ikke har gitt en forventet assosieringsavtale med EU. Foto: Mindaugas Kulbis

KIEV: Mens EU-lederne møttes i Vilnius forrige uke, møttes tusenvis av ukrainere fra hele landet hverandre på den sentrale plassen i Kiev i en ny, stor protestdemonstrasjon.

Nettopp nå, hvor alt håp om å presse president Janukovitj til å undertegne en assosieringsavtale med EU er ute, blusser protestene igjen opp.

— Jeg hørte nyhetene fra Vilnius og ble så trist at jeg måtte gråte. Jeg tok på den varme kåpen min og gikk hit for ikke å være alene med følelsene mine, sier 58-årige Olga, som begynner å gråte igjen.

— Det kan ikke være slutt. Det kan ikke være riktig. Det gjelder mine barn og barnebarns fremtid, sier hun.

De siste ukenes protester og demonstrasjoner i Ukraina viser hvor langt landet har beveget seg siden Oransjerevolusjonen for snart ni år siden.

Øst mot sør

Den gangen var landet tydelig oppdelt i den østlige og sørlige delen, som følte seg sterkt knyttet til Russland, og den vestlige delen, som så mot Europa. Oransjerevolusjonen brakte de to delene av landet i en direkte konfrontasjon, som på et tidspunkt truet med å utvikle seg til en reell borgerkrig.

Det var i hvert fall Viktor Janukovitjs forklaring på at han den gang kastet inn håndkleet og gikk med på et nyvalg som brakte rivalene Viktor Janukovitj og Julia Timosjenko til makten.

En gjeng menn fra Odessa, som regnes som et russisk område, forteller at de tidene er forbi.

— Når det gjelder EU står alle ukrainere samlet – bortsett fra Janukovitj, som har forrådet oss, sier 29-årige Olexandr.

Ekspertene er litt mer nyanserte.

— Avstanden mellom øst og vest er blitt mye mindre, veldig raskt. Det avgjørende skillet går i dag mellom de unge og den eldre generasjonen, konstaterer Volodymyr Yermocenko, politisk observatør og direktør i Internews Ukraine.

Vil inn i EU

Det er fem forskjellige meningsmåler i omløp, som gir veldig forskjellige bilder på ukrainernes holdning til en handelsavtale med EU eller en tollunion med Russland. Noen målinger viser et massivt flertall for EU, også i den østlige delen av landet. Andre viser et nesten dødt løp i øst og et noe mindre EU-flertall sammenlagt. Usikkerheten skyldes at Ukraina er et vanskelig land å måle, ettersom telefoner og internett er ulikt fordelt, og mange bor så langt ute på landet at de er vanskelig å kontakte.

— Det som derimot står klart i samtlige målinger er at de unge mellom 20 og 35 i overveldende grad støtter EU-sporet – uansett hvor i landet de kommer fra. Skillet går mellom de eldre, spesielt de over 50, sier Volodymyr Yermocenko.

EU-begeistringen er så utbredt at det i praksis er umulig å bli president eller få suksess ved parlamentsvalgene for politikere som ikke deler begeistringen.

Engelsk foran russisk

President Viktor Janukovitj, som kommer fra Donetsk i den østlige og russiskpregede delen av landet, ble tilsynelatende en overbevist europeer etter Oransjerevolusjonen. Han gjorde Ukrainas vei til Europa til sitt absolutte hovedbudskap ved valget i 2010, som han vant.

Bevegelsen skjer ikke kun i politikernes valgtaler. Engelsk har erstattet russisk som første fremmedspråk i de fleste skoler. Barn og unge foretrekker vestlige filmer og vestlig musikk.

Riktignok er de fleste av programmene på universitetene fremdeles preget av den sovjetiske tankegangen og tradisjonen. Studentene leser derimot vestlige tekster og følger europeiske og amerikanske kurs på nett, forteller Volodymyr Yermocenko.

- EU samler landet

Svetlana er en av de EU-begeistrede unge. Hun deltok aktivt i Oransjerevolusjonen for ni år siden og ble etter maktskiftet hentet inn som embetskvinne i Julia Timosjenkos parti. Hun forlot derimot partiet i skuffelse over at revolusjonen utviklet seg til intern strid. Siden har hun vært aktiv i en ikke-statlig organisasjon, som avslører korrupsjon og løftebrudd blant politikere.

— EU er den eneste politiske ideen som kan samle landet på tvers av geografiske og politiske forskjeller. Ingen politiker har noen sjanse til å bli valgt til å lede dette landet hvis de ikke lover å føre oss inn i EU, sier hun.

— Europa er derimot ikke kun en idé. Det er en lang rekke konkrete regler på stort sett alle områder av samfunnslivet. De skal behandles politisk og administrativt i alle detaljer. Det er en gigantisk oppgave, men det er nettopp i denne prosessen at Ukraina utvikler seg til et bedre, sterkere og mer rettferdig samfunn. Det er slik vi blir europeere, sier hun.

Reiser til USA

Det er den prosessen som – i alle fall midlertidig – er blitt satt på pause etter regjeringens beslutning om ikke å underskrive en handels- og assosieringsavtale med EU på toppmøtet forrige uke. I stedet søker landet et tettere samarbeid med Russland.

Det er derimot ikke alle unge som er begeistret for EU. Marina er parfymeselger på et kjøpesenter som går ut mot Uavhengighetsplassen. Hun har ikke satt seg inn i verken tollunionen med Russland eller assosieringsavtalen med EU. Og hun er også revnende likegyldig.

— Det kan godt være at det er et avgjørende spørsmål for nasjonens fremtid, men det bekymrer ikke meg. Jeg skal ikke være her i fremtiden, jeg skal til USA så snart jeg kan. Jeg skal bort herfra, sier Marina.