En rekke kristelige instanser vender tommelen ettertrykkelig ned for regjeringens forslag om å gi mer plass til kristendomskunnskap i dagens RLE-fag.
Det viser høringsrunden som ble avsluttet mandag denne uken.
Regjeringen foreslår å endre navnet på faget religion, livssyn og etikk (RLE) til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), samt innføre et nytt krav om at halvparten av undervisningstiden i faget skal brukes på kristendomskunnskap.
– Uklokt
Likestillings— og diskrimineringsombudet kaller forslaget en uheldig reversering, og Utdanningsforbundet kaller de foreslåtte endringene ukloke og et utslag av symbolpolitikk.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, Kristent Pedagogisk Forum, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Human-Etisk Forbund er blant de mange høringsinstansene som også sier nei.
Nei til K-en
Endringsforslagene kommer som en følge av samarbeidsavtalen som ble inngått mellom Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre og regjeringen høsten 2013. – Jeg var villig til å gi en K i et fag for vern av Lofoten og Vesterålen, uttalte Venstre-leder Trine Skei Grande (V) da samarbeidsavtalen ble presentert høsten 2013. Innføringen av K-en var et av KrFs krav. Men høringsrunden viser at selv de kristelige instansene sier nei til den ekstra bokstaven.
– Endringen skaper mer støy enn nytte for faget, advarer blant andre Kristent Pedagogisk Forum.
Flere advarer om at et navnebytte igjen kan virke splittende på et fag som elever med ulike livssyn de siste årene har klart å samle seg om.
– K-en ikke viktigst
Høringsinstansene med kristent ståsted støtter imidlertid forslaget om at kristendom skal utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden, og at faget igjen gjøres til en obligatorisk del av lærerutdanningen. Siden 2010 har RLE-faget kun vært et valgfag i utdanningen.
– Navneendringen har ikke vært det viktige for KrF i denne saken, sier skolepolitisk talsmann i KrF, Anders Tyvand, i en kommentar til NTB.
– Det som har vært viktig for oss, har vært å styrke faget og fagmiljøet på høyskolene og få faget inn som en obligatorisk del av lærerutdanningen. I tillegg har det vært viktig å få en sentral føring på hvor stor andel kristendom det skal være i faget. Det mener jeg er fornuftig og nødvendig, fordi vi har sett at det har vært veldig store variasjoner rundt omkring i landet, sier han.
– Samtidig må jeg jo si at jeg mener det er helt naturlig at et fag som skal inneholde om lag halvparten kristendom, har et navn som gjenspeiler innholdet i faget. Derfor synes jeg og det er naturlig å legge inn den K-en, sier Tyvand.
Krav til kompetanse
I forslaget fra regjeringen ligger det også inne et forslag om at lærerne må ha relevant kompetanse i fagene de underviser i.
Flere instanser advarer mot dette og mener det vil slå uheldig ut for lærere som er i jobb i dag, og for små skoler.
Næringslivets hovedorganisasjon NHO er positive til forslaget, men påpeker at for å kunne oppfylle kompetansekravene må de gjøres noe med dagens svake lærerrekruttering.
– Videreutdanning av etablerte lærere er en tilnærming som vanskelig kan tilfredsstille hele behovet, skriver organisasjonen.