Stor DNA-studie endrer bildet av vikinger: Ikke blonde og høye likevel

Stereotype forestillinger om skandinaviske vikinger som en ensartet gruppe må justeres etter DNA-analyser av 442 skjeletter. 46 av dem er funnet i Norge.

Publisert: Publisert:

Vikingepoken har vært sagnomsust og populær fra de første utgravningene av rikholdige graver på 1800-tallet, på et tidspunkt da Norge bygde en nasjonal identitet og løsrev seg fra Danmark og Sverige. Osebergskipet regnes som et av de viktigste funnene og er utstilt Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Gravd ut i 1904 inneholdt det levningene av to vikingkvinner med flotte utskårne gjenstander og smykker. Foto: Heiko Junge / NTB

  • NTB-Mette Estep

DNA-studien «Population genomics of the Viking world» ble publisert i Nature onsdag og bekrefter mye man i over hundre år har være ganske sikker på. Som at vikingtiden medførte mye reising, for nordmenns del primært til Island, Irland, Grønland og Skottland, og samkvem med andre folk, slik at skandinaviske gener spredte seg.

Skandinavene blandet seg også mer med hverandre i denne epoken, og det kom innvandrere hit fra øst og sør i Europa.

Men så er det noen overraskelser i studien også, sier leder for det norske arbeidet, Jan Bill, som er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum.

Lite til felles

– Før vikingtiden var det, litt overraskende, tre ganske forskjellige befolkninger sammenlignet med hverandre: En i Norge, en østskandinavisk i Sverige og en sørskandinavisk i Danmark og Skåne. Det viser at geografi har hatt en stor betydning for hvem han fått barn med. Man holdt seg til dem man bodde i nærheten av. Vi trodde de tre gruppene var tettere integrert på grunn av sjøfarten, også før vikingtiden, men tydeligvis ikke, sier Bill til NTB.

Da forskerne så på DNA som forteller om utseende, som hårfarge og høyde, fant de at det ikke er noe slikt som én typisk viking: De var ikke nødvendigvis høyreiste og blonde. Det var derimot ganske mange med mørkere pigment og mørkere hår.

– Den store praktiske betydningen har et slikt funn kanskje ikke, men det forandrer kanskje synet vi har på dette, sier Bill.

Professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum Jan Bill har vært leder for det norske arbeidet med DNA-studien «Population genomics of the Viking world» ble publisert i Nature onsdag. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Innvandrere

Med vikingtiden, anslått til perioden 750–1050, begynte for alvor reisingen og blandingene av gener, særlig i Europa. Vikinger slo seg ned i andre land, og forskerne har bekreftet at de sannsynligvis tok med seg koner hjem til Skandinavia.

– Et annet veldig interessant funn var at vi også analyserte individer som ikke hadde noe av den skandinaviske biologien, men de var begravet som vikinger, i full mundur. Det må bety at de eller foreldrene hadde tatt til seg identiteten og kulturen, noe som er veldig spennende, sier Bill.

De to vikingene som ikke har skandinaviske opphav, skal være av keltisk avstamning.

De 46 norske skjelettene DNA'et er hentet fra, er funnet på Østlandet og opp til Trøndelag og er datert fra bronsealder fram til middelalderen, men hovedsakelig fra vikingtid, sier Bill.

Får ros

Flere kolleger som ikke har vært med på forskningen, roser arbeidet opp i skyene i intervjuer med National Geographic.

– Det er en fantastisk studie. Den gir ny kunnskap, men styrker nesten alt vi allerede vet om vikingtiden, sier arkeolog og professor Jesse Byock ved University of California i Los Angeles som leder Mosfell Archaeological Project på Island.

Viseprofessor og arkeolog Davide Zori ved Baylor University mener studien vil bidra til å fjerne den stereotype oppfatningen av den skjeggete, blonde vikingen.

Forskerne har også studert dagens europeere og slår fast at nordmenn og dansker i dag ligner mest genetisk på sine forfedre, mer enn svenskene, mens det også er spor etter de skandinaviske vikingene i resten av Europa.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Vikingtiden
  2. Arkeologi
  3. Forskning
  4. National Geographic