En nedbørfattig mars ble etterfulgt av en knusktørr april i Sør-Norge.

– På Østlandet og Sørlandet har det ikke blitt registrert tørrere mars og april siden målingene startet i 1895, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

På målestasjonen på Blindern ble det i hele april kun registrert 9,7 millimeter nedbør mot normalt 48 millimeter. I mars kun 3,6 millimeter mot normalt 41 millimeter.

Mamen sier flere målestasjoner i Sør-Norge har fått opp mot 90 prosent mindre nedbør enn normalt de siste månedene.

Etterlyses: Regn! En rekordtørr vår truer vannforsyningen og øker skogbrannfaren i Sør-Norge. Foto: Vidar Ruud, NTB

Truer vannforsyning

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) er svært bekymret for situasjonen. De tørre vårmånedene etterfølger nemlig en unormalt nedbørsfattig vinter. Det gjør at det er lite snø i fjellene som kan smelte og fylle opp elever, bekker og vann.

Mangelen på nedbør kan få alvorlige konsekvenser på mange områder utover våren:

  • Vannforsyningen kan bli truet

  • Alvorlig situasjon for landbruket

  • Stor skogbrannfare

  • Økte strømpriser

  • Truer livet i vassdragene for fisk og planter

– Situasjonen er ikke dramatisk i dag, men den kan fort bli alvorlig hvis det ikke kommer mye nedbør i løpet av mai. Vi trenger at det regner mer enn normalt og i mange dager i strekk, sier Hervé Colleuille, hydrogeolog og seksjonssjef i NVE.

Han sier det er svært uvanlig at det er tørke allerede i mai. Sist gang Norge opplevde tørke, var sommeren 2018, men da inntraff tørken først senere utover sommeren, forteller han.

Denne SMS-bønnen om vannsparing gikk ut til Oslos innbyggere mandag. Foto: Birgitte Iversen

Bønn til Oslos innbyggere: – Spar på vannet!

I Oslo nærmer man seg allerede en vannforsyningskrise på grunn av nedbørsmangelen.

Mandag sendte kommunen ut et SMS-varsel til innbyggerne hvor de ber om at alle blir med og sparer på vannet.

Aftenposten har tidligere omtalt hvordan hovedstaden for første gang på 20 år nærmer seg en vannkrise.

NVE sier det kan bli satt inn sparetiltak og restriksjoner i enkelte kommuner dersom regnet ikke snart kommer.

– Dersom vi kommer i en veldig alvorlig situasjon må kommunene bestemme hvem som skal prioriteres, og da er det drikkevann og vann for dyr som kommer først, sier Colleuille.

Svært lav grunnvannstand kan føre til blant annet restriksjoner på brønnbruk, som er viktig for mange gårdsbruk og hytter. NVE er bekymret for konsekvensene for landbruket.

– Akkurat nå er det vekstsesong, og plantene trenger mye vann. Jeg regner med at mange bønder på Østlandet og Sørlandet er bekymret, sier Colleuille.

På grunn av det tørre været er faren for skogbrann nå justert opp til oransje nivå, som betyr «betydelig fare». Her fra en skogbrann nær Tryvann i Nordmarka forrige uke. Det brant i et område på 8 mål i området som kalles Ringeriksflaka. Brannvesenet fikk kontroll på brannen før den spredte seg videre. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

Strømsjokk og skogbrannfare

Den tørre vinteren og våren gjør også at fyllingsgraden er mye lavere enn normalt i vannmagasinene på Østlandet og Sørlandet.

Strømprisanalytiker Tor Reier Lilleholt uttalte nylig til E24 at kombinasjonen lite snø i fjellet, krigen i Ukraina og høye gass- og kullpriser trolig vil gi rekordhøye sommerpriser på strøm.

Næringslivet hovedorganisasjon sier at de har stor forståelse for at mange bedriftseiere nå er bekymret.

– I vår medlemsundersøkelse fra april meldte hele tre av fem bedrifter at de venter stor (22 %) eller middels stor (35 %) reduksjon i driftsresultat som følge av økte kostnader, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO.

Skogbrannfare

Tørr vegetasjon gir også svært høy skogbrannfare. Bare siden påsken har det i snitt vært 16 branner hver dag i terrenget, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De styrket før helgen sin skogbrannberedskap.

Vannstanden er svært lav i mange innsjøer på Østlandet, som her i Øyeren. Det betyr at store sandbanker i disse sjøene, som normalt ligger under vann, nå er synlige. Foto: Trine Jahr Hegdahl/NVE

Vannmangelen truer også livet i vassdrag, særlig i de små sideelevene, som rett og slett kan tørke ut. Både fisk og sjøplantene kan rammes.

Både grunnvannstanden og vannstanden er svært lav. NVE er særlig bekymret over at grunnvannstanden synker. Det er vannet under bakken og i jorden. Det er dette vannet som gjør at det fortsatt er vann i små bekker og elever selv når det er lite nedbør. Når det går så langt at grunnvannstanden synker, må det mye nedbør til for å komme til normalt nivå.

Lav vannstand har ført til at flere av de store innsjøene på Østlandet har langt mindre vann enn normalt. Både i Mjøsa, Øyeren, Tyrifjorden og Krøderen er vannstanden 30–60 cm lavere enn normalt for årstiden. Det gjør at båtfolket mange steder sliter med å få sjøsatt båtene sine.

Været varer lenger

Værvarselet den nærmeste tiden gir heller ingen trøst. Det er svært lite nedbør i sikte for Østlandet, fastslår Jostein Mamen.

Og det er ikke bare i Norge man opplever tørke. Det ligger for tiden en varig høytrykksbølge over hele Sør-Skandinavia, Nord-Tyskland, Polen og de baltiske landene.

Klimaforskere setter det i sammenheng med klimaendringene.

– Det som styrer lavtrykkene, er jetstrømmene. En hypotese er at global oppvarming fører til at jetstrømmene beveger seg saktere. Det gjør at været, både det gode og det dårligere, varer lenger enn tidligere, sier Mamen.

Han sier jetstrømmene, når de beveger seg på en spesiell måte, også kan føre til en blokkering.

– Hvis en slik blokkering legger seg over Skandinavia, da får vi ikke nedbør, sier han.