Torsdag skrapte vi fatet. Da hadde vi bygget, spist, tappet og brukt alt det jorda hadde å gi for i år. Herfra og ut låner vi fra våre barn og barnebarn.

Jeg snakker om overforbruksdagen, eller Earth Overshoot Day, dagen vi har brukt opp årets reserver og begynner å låne fra framtida. I år var det 28. juli.

foto

Naturen er fantastisk. Den gjenskaper seg selv hele tiden. Nye planter, dyr og nye slekter kommer til og vokser ut av dem som kom før. Naturen er også vårt viktigste klimatiltak fordi den fanger og lagrer CO2. Men alt har sin grense. Når vi bruker ressurser raskere enn naturen lager nye, hugger ned skog fortere enn den vokser opp igjen og slipper ut mer klimagasser enn vår allerede utarmede natur makter å suge til seg, da blir det stadig mindre igjen av alt.

Hvert år bruker vi 1,6 jordkloder, ifølge organisasjonen Global Footprint Network. De beregner årlig hvilken dag vi dermed har uttømt jordas evne til å gjenskape seg. Den datoen har kommet tidligere hvert eneste år siden 1970-tallet, med et lite unntak for koronaåret 2020. I fjor skjedde det 29. juli. I år en dag tidligere. Og det er når vi ser verden under ett. Hvis alle brukte som oss nordmenn, ville vi vært tomme allerede 12. april.

I snitt er verden litt mer bærekraftig enn Norge, og det er fordi verdens fattigste land bærer oss. I Egypt, der FNs klimatoppmøte skal avholdes i høst, er for eksempel datoen for når årets ressurser er brukt opp så sent som 11. november. Hvis alle hadde et forbruk som egypterne, ville det med andre ord stå en god del bedre til med naturen. Det tror jeg mange der vil ha lyst til å minne oss om, skulle vi rike land kreve strengere klima- og miljøpolitikk fra verdens fattige enn det vi klarer å levere selv. For hvordan vi enn snur og vender på det, så tar vi fra de fattige og fra våre barn og barnebarn - og gir til oss selv. Vi produserer, bruker, kaster og brenner som om morgendagen ikke fantes.

Hvis alle brukte som oss nordmenn, ville vi vært tomme allerede 12. april.

Mye av problemet er at vi bruker ressursene på en dårlig måte. Hele 91 prosent av råmaterialene vi henter ut av naturen, kommer aldri tilbake i økonomien når vi er ferdige med dem. De ender i stedet opp som ulike former for avfall. Hvert sekund blir tekstiler tilsvarende en full søppelbil kastet til forbrenning. Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet. Et annet stort problem er at vi henter opp millioner år gamle fossile ressurser som vi brenner i transport og industri, og som fyller opp atmosfæren med farlige klimagasser.

Alt dette har du jo helt sikkert hørt før. Vi vet det alle sammen, og likevel skjer det svært lite. Det kan vi gjøre noe med.

La oss ta det lille først, det du og jeg kan gjøre. Vi kan bytte klær med venner i stedet for å kjøpe nye. Vi kan spare penger på å lage middag av rester innimellom. Vi kan sortere, pante og gjenbruke. Vi kan bestille elektrisk taxi, velge elbil eller kjøre mindre, vi kan legge biodrivstoff på flybilletten i påvente av renere flyteknologi, og vi kan tenke oss om en ekstra dag før vi bestiller ting på nettet. Litt vanskelig, men ikke så veldig.

Og så er selvsagt ikke flinke forbrukere nok til å redde verden. For det er jo innen olje og gass, industri, veibygging, bygningsmasse og transport at det virkelig monner. Skal vi få til det, holder det ikke med deg og meg. Da må det lages regler, avgifter og politikk. Det finnes mange eksempler på hvordan det kan gjøres, uten at livene våre blir noe dårligere.

For det første kommer elektriske fly, båter og biler. Bilene ruller allerede ut, noen av båtene også. Gravemaskiner og lastebiler på strøm er tilgjengelige. Elfly med opp til ti passasjerer ligger noen år frem i tid, men kan gjøre små flyplasser mer relevante, fly kortere og hyppigere fra der folk bor til dit de skal. Alt dette kan myndighetene bestemme og legge til rette for. For det andre kan vi leve tryggere, spare penger, og ta bedre vare på klima og miljø ved å bygge motorveier der vi kjører i 90 i stedet for 110 kilometer i timen. Blir livet dårligere av det egentlig? For det tredje må vi, når vi setter opp nye næringsbygg og leiligheter, gjenbruke mer byggematerialer, stille krav til fotavtrykket på materialene vi velger, og kreve solceller på taket. Det blir minst like bra og ikke dyrere bygg av det. Men det skjer bare hvis politikerne bestemmer at det gjelder for alle.

Alt dette, og mye annet som trengs, vet våre politikere også. Men det skjer for lite og for sakte, og jeg frykter at overforbruksdatoen neste år kommer enda tidligere. Jeg tror at en viktig grunn til at lite skjer, er at de valgte frykter sinte velgere som ikke vil velge dem på nytt om de tar i for mye. Vår jobb er å få dem til å forstå at det er motsatt.

Jeg håper derfor du vil gjøre to ting: krev av politikere at de gjør mer av de store grepene, mot at du gjør litt mer av de små. Alt blir ikke gøy, men mye blir bedre. Det eneste vi helt sikkert vet, er at det blir veldig mye verre om vi fortsetter som før.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.