Etter over to år med pandemien, er folk flest ganske lei av smittsomme sykdommer. Likevel må noen følge med og bry seg. Akkurat som vi har etater som følger med på militære trusler og dataangrep mot landet, har vi en etat – Folkehelseinstituttet – som følger med på mulige epidemier som kan komme til Norge fra utlandet.
Den viktigste utfordringen er å oppdage at noe uvanlig skjer. Folkehelseinstituttets overvåkingssystemer bygger på informasjon fra dem som er nær pasientene, altså fastlegene og legene ved legevaktene og sykehusene samt de mikrobiologiske avdelingene. Disse varsler Folkehelseinstituttet, om nødvendig døgnet rundt, om alvorlige og uvanlige hendelser.
Tilsvarende har Den europeiske union (EU) et varslingssystem, der også Norge er med, der landenes smitteverninstitutter kan varsle sine europeiske søsterinstitutter om smitteutbrudd som kan true flere land. Et tilsvarende system har Verdens helseorganisasjon (WHO) for alle verdens land. I disse konfidensielle systemene kan fagfolkene utveksle både verifisert informasjon og foreløpige resultater.
Nå foregår en intens jakt på årsaken til denne hendelsen. Kan det være et nytt virus eller endring i et kjent virus?
Noen ganger varsler et land om tilfeller av en sjelden og alvorlig sykdom, tilfeller av en mulig ny sykdom eller nye symptomer ved en gammel sykdom og spør de andre landene om de har sett noe liknende. På den måten kan man oppdage om det er en ny, internasjonal epidemi på gang. Da kan landene samarbeide om å finne årsaken og utrede de rette tiltakene.
Apekopper påvist i Sverige. FHI følger situasjonen nøye.
Både varslingen og det videre samarbeidet er svært verdifullt, særlig for land med små befolkninger og dermed kanskje så få tilfeller at man ikke vil oppdage dem og iallfall ikke kan klare å finne årsaken.
Akkurat nå undersøker smitteverninstituttene i Europa to ganske alvorlige utbrudd. Begge ble først varslet fra Storbritannia. Det er nok ikke tilfeldig. Britene har både en stor befolkning, og svært godt helsevesen med årvåkne leger og et glimrende system for varsling av uvanlige hendelser. Dermed kan man oppdage sjeldne hendelser. Britene har i tillegg Europas beste smitteverninstitutt der man virkelig kan etterforske slike hendelser.
Det første utbruddet ble varslet fra Skottland i mars da sykehusene der så stadig flere barn med alvorlig leverbetennelse (hepatitt) uten at man forsto årsaken. Barna var selvfølgelig undersøkt for alle de vanlige årsakene, som hepatittvirus, medfødte sykdommer og forgiftninger, men alle undersøkelser var negative. Dette var noe nytt, men hva?
Etter britenes varsling til EU og WHO er det nå oppdaget over to hundre liknende tilfeller i verden; de fleste i Europa, men det kan skyldes bare at man så langt har lett best her. I Norge er det sett fem tilfeller. De fleste barna er blitt helt bra igjen, men blant alle tilfellene er det foreløpig tretten barn som har fått ødelagt leveren fullstendig og trengt levertransplantasjon.
Nå foregår en intens jakt på årsaken til denne hendelsen. Kan det være et nytt virus eller endring i et kjent virus? En følgetilstand etter tidligere koronasmitte? Eller en kombinasjon av disse? Eller noe helt annet som ikke har med smitte å gjøre?
Folkehelseinstituttets ekspertteam av barneleger, virologer, epidemiologer og toksikologer (gifteksperter) jobber sammen med pasientenes sykehusleger for å finne ut av mysteriet. Tilsvarende skjer i flere europeiske land, og man deler fortløpende informasjon.
Det andre utbruddet er med en kjent sykdom, apekopper. Også dette utbruddet ble varslet fra Storbritannia der man denne uka oppdaget at fire menn uten kjent kontakt med hverandre hadde sykdommen, noe som er veldig uvanlig. Tidligere i mai hadde man sett et tilfelle hos en reisende fra Nigeria og to tilfeller i en familie.
Apekopper finnes i noen afrikanske land, men av og til dukker det opp reisende med sykdommen i Europa. Apekoppeviruset smitter fra smittede dyr til mennesker, men ikke særlig lett mellom mennesker. Derfor blir det som regel ikke noen epidemier blant mennesker.
De smittede får etter et par ukers inkubasjonstid utslett som vokser fra flekker til blemmer som sprekker og så tørker inn og etterlater arr. Sykdomsbildet kan minne om vannkopper. Mange får feber, sykdomsfølelse og hovne lymfeknuter i tillegg. Sykdommen går over av seg selv.
Etter at britene denne uka sa fra om at de hadde sju tilfeller, har andre land begynt å kikke nøyere etter. Nå strømmer det inn meldinger fra flere vestlige land – Portugal, Spania, Canada, USA, Sverige – om mulige eller sikre tilfeller. Ganske mange av pasientene er menn som har sex med menn.
Kanskje har sykdommen over flere uker spredd seg nokså ubemerket ved intim kontakt mellom menn i Europa og Nord-Amerika. Det er i så fall veldig uvanlig. Kan det være at viruset har endret seg og begynt å smitte lettere? Eller er det bare at det har kommet inn blant en gruppe mennesker med en atferd som gjør at viruset spres lettere?
Også her har Folkehelseinstituttet et ekspertteam (hudlege, infeksjonslege, virolog, veterinær, epidemiolog og andre) som håndterer saken.
Ved begge disse utbruddene er det mange ubesvarte spørsmål om hva som er årsaken, hvordan sykdommen har spredd seg, og hvordan man skal håndtere situasjonen. Svarene vil også ved disse hendelsene komme fra internasjonalt samarbeid.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.