Uansett, hjemme hos meg strikoser vi oss med idrettshelter som prøver ting de ikke nødvendigvis kan så godt, som heier på hverandre og som presser seg selv til å klare litt mer. Samtalene mellom mesterne handler sjelden om sportsresultater, og mye oftere om fellesskapet og tilhørigheten idretten har gitt dem underveis.
Det kan jo ikke stikkes under stol at idrettsåret 2022 har vært sånn passe. Fotball-VM i Qatar har blottlagt det internasjonale fotballforbundets elleville korrupsjon og manglende bakkekontakt. Arbeidsforhold og levekår for dem som har bygget VM-anleggene er katastrofale, og FIFA-presidentens forsøk på å uttrykke en slags solidaritet med alt fra fremmedarbeidere til skeive, ble et stort mageplask.
Her er en utfordring til Jerv, Start og andre idrettshelter inn i det nye året: Gjør det vanskeligere for Odd å være best på klima
Av andre dårlige idrettsnyheter opplevde barn på Voss i høst at idrettsarrangementer måtte avlyses fordi banen deres var oversvømt av flom. De siste åtte årene har det på Voss vært fem flommer som passerte nivået for 20-årsflom. Eller som Voss-ordfører Hans-Erik Ringkjøb sa det: Vi får klimaendringene rett i fleisen.
I november kjørte Skiskytterforbundet 100 lastebillass med snø for å arrangere sesongåpningen på Sjusjøen. Fordi det er mindre snø nå enn før. Og det ligger an til å bli verre. Vi kan vel si at klimakrisen merkes tydelig i Norge nå, og at den rammer idretten.
Det beste med kriser er at vi samler oss og ofte får noen nye helter å se opp til. Fotballforbundets president Lise Klaveness talte FIFA midt imot tidligere i år, og ble en av årets virkelige idrettshelter. Gjennom VM i Qatar har fotballinteresserte tydelig fått vise at de også er opptatt av menneskerettigheter. Det beste man kan si om arrangementet er jo at det har satt søkelys på menneskerettighetsbrudd vi burde snakke mer om. Det engasjementet håper jeg vi tar i bruk i året som kommer, både til å rydde i fotballfiffen og til å stå opp mot menneskerettighetsbrudd verden over.
Enda mer enn jeg gleder meg til Mesternes mester sesong 14, ser jeg derfor frem til nye klimahelter i idretten. En av dem vi har allerede, er Martin Thorsby, landslagsspiller og klimaaktivist. Thorsby har startet stiftelsen We Play Green, som skal skape klimaengasjement innen fotballen, og som jobber for å starte egne «klima-ligaer», der klubber konkurrerer i å være mest bærekraftige. Hans stemme er viktig fordi han er et forbilde for flere enn dem som uansett lytter til klimadebatten. En annen er fotballklubben Odd, som har satt seg som mål å være Norges mest klimavennlige. På Skagerrak Arena i Skien produseres strøm til eget forbruk og lading av elbiler, avfall minimeres og innkjøp skal være grønne, blant annet. Listen er lang, men konkurransen om å bli grønnest blant norske klubber var visstnok ikke veldig tøff.
Tidligere denne måneden lanserte Norges Idrettsforbund sin nye bærekraftsstrategi. Trenger de det? Idrettsbevegelsens arbeid er i seg selv bærekraft, tenker du kanskje. Joda, idretten bygger samhold og inkludering vi sårt trenger. Den har en enorm verdi for samfunnet vårt. Samtidig står idretten for en betydelig miljøpåvirkning. Hvert år havner 6000 tonn med mikroplast fra gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen. Hvert år bygger idretten infrastruktur for flerfoldige milliarder, med tilhørende utslipp og materialbruk som skader klima og miljø. Kamper og konkurranser betyr reiser, ofte langt og ofte med fly.
Hvordan kan idretten bli en del av løsningen? Vi kunne selvsagt si at de må slutte med kunstgress, reising og ikke minst med kjøring av snø. Men det tror jeg er en bortkastet mulighet. Det monner ikke så mye å la være å kjøre den snøen på Sjusjøen, selv om snømangelen i seg selv bør være en vekker. Den må bare kjøres med elektrisk lastebil. Det som virkelig monner, er idrettens samlende kraft. Den trenger vi når vi skal løse klimakrisen og redde naturen. Eksemplene på hva som kan gjøres er mange.
For det første er det som er bra for klima, ofte bra for inkludering og for klubbenes økonomi også. Solceller på tak kan spare mye penger. Gjenbruk av drakter og flere kortreiste arrangementer i barneidretten gjør at flere kan delta.
For det andre kan vi bygge idrettsanlegg slik alt burde bygges: uten utslipp. Lambertseter flerbrukshall i Oslo, som sto ferdig i 2017, var landets første fossilfrie anleggsplass. Det virket umulig i 2016, men nå er det blitt normen. Nå skal alle de kommunale foretakene i kommunen stille krav om fossilfrie byggeplasser.
For det tredje kan flere gjøre som Odd og som Morten Thorsby: Bruk idretten til å engasjere flere, og stå på riktig side av klimaproblemet. Så her er en utfordring til Jerv, Start og andre idrettshelter inn i det nye året: Gjør det vanskeligere for Odd å være best på klima. Østlandet har kanskje fått Mesternes mester. Men Mesternes klimamester er fortsatt i spill.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.