Girl math, eller jentematte, ble en del av språket takket være tiktokstjerne Samantha Jane, som er glad i shopping. Det fungerer omtrent sånn: Jeg kjøper en ny jakke, som jeg ikke trenger, på salg. Jeg betaler 600 kroner i stedet for 1000 kroner som den kostet før.
Da blir jeg 600 kroner fattigere, med vanlig matte.
Vi kunne legge til at mitt overforbruk har økt mitt avtrykk på naturen. Eller? Ikke ifølge girl math. Jeg har nå spart 400 kroner fordi jeg ikke betalte 1000, men bare 600. Det er penger jeg kan bruke på noe annet! Hurra!
Det er litt samme logikken butikkene prøver å lure deg ut på når de tilbyr tre for to og du bare skulle ha en. Skal du ha en bolle? Hvis du kjøper to får du en tredje gratis! Du skulle jo ikke ha to, og langt mindre tre. Men hvem kan stå imot gratis? Og så går du på en smell og bruker mer penger enn du skulle, spiser for mye og enda en bolle går i søpla. Dårlig for deg og dårlig for miljøet.
Jeg tenker at både gutter og jenter blant oss har grunn til å føle seg truffet, så «girl math» er upresist. Jeg foreslår at vi kaller det tiktokmatte. Dessverre er denne typen matte ikke bare utbredt på hjemmebane. Den skjer i politikken også.
Nylig la regjeringen frem Nasjonal transportplan. Den staker ut kursen for hele transportsystemet vårt helt frem til 2036. Hvor skal vi bygge vei, reparere vei, utbedre toglinjer, ruste opp havner og flyplasser? Transportinvesteringene vi gjør nå, vil prege oss, våre barn og barnebarn langt utover både planens og vår levetid.
La meg ta det største problemet med Nasjonal transportplan først: Den begynner i feil ende. Vi planlegger transport som om vi skulle fortsette som før, og planen er dermed en ganske lineær framskriving av tingenes tilstand. I praksis betyr det at først tar vi utgangspunkt i hvor mye vi kjører bil, buss, båt og fly i dag, så legger vi på befolkningsvekst, og derfra fremskriver vi antatte reisemønstre frem i tid. Mer av det samme, inn i evigheten.
Men vi skal jo ikke fortsette som før. Hvis vi skal unngå at veiene og togskinnene blir ødelagt av flom og ekstremvær i årene som kommer, er vi nødt til å stanse klimakrisen. Da må vi få utslippene ned. Det betyr at vi må reise mindre, reise annerledes, og erstatte diesel med batteri, hydrogen, ammoniakk og biogass. Skal vi ta vare på mer natur og bremse nedbygging og ødeleggelse, må vi bygge mindre eller ingenting og i mye større grad bruke det vi har fra før.
I stedet for å telle oss fremover fra dagens transportsystem, burde Nasjonal transportplan derfor regne seg bakover fra et klimabudsjett og fra hvor mye natur vi tåler å bygge ned. Hva har vi råd til da?
Regjeringen skal ha ros for flere tiltak i Nasjonal transportplan som tar oss i grønnere retning. Virkemidler skal utredes for mer utslippsfri sjøfart, ladestasjoner skal bygges ut for tungtransporten og det skal investeres i bedre tog på de travleste strekningene. Det er bare ikke nok. Tvert imot, med planen slik den nå ser ut, vil utslippene totalt sett øke. Og nå kommer jeg til tiktokmatten.
Ta veiutbygging først. Det er bra at regjeringen sier de vil prioritere vedlikehold høyere og nye utbygginger lavere enn før. Aller viktigst for både klima og natur er motorveiene som ikke bygges. Nye store motorveier har en tendens til å øke trafikken, de innebærer store utslipp i løpet av byggeprosessen, og de beslaglegger natur. I tiden fremover må ordførere i hele landet øve seg på å klippe snorer og feire ferdigstilte vedlikeholdsprosjekter med like stor bravur som de før har utvist ved åpningen av splitter nye veier. Men selv om det skal bygges litt mindre vei enn det vi ellers kunne gjort, skal det fortsatt bygges mye mer vei enn vi har nå. Sparer vi klima da, egentlig?
I tillegg til klimagevinst, er det penger å spare på å ikke bygge nytt. Et eksempel på en motorvei som ikke skal bygges, i hvert fall med det første, er Hordfast på Vestlandet. Mange er skuffet over dette. Prosjektet har en anslått kostnad på 25 milliarder. Da må vi huske at å la være å bruke 25 milliarder på et dårlig prosjekt, ikke er det samme som at vi har spart 25 milliarder. Utsettelsen rettferdiggjør for eksempel ikke den like unødvendige byggingen av skipstunnel på Stadt, som regjeringen har funnet plass til.
Også i flytrafikken risikerer vi å gå på en tiktoksmell. Korte flyruter i nord og vest er ideelle for elfly. Airbus har annonsert at hydrogenfly er på markedet fra 2035. På kort sikt og på lange strekninger kan innblanding av biodiesel også bidra til betydelige utslippskutt fra eksisterende fly. Alt dette er bra, og skal styrkes fremover. Men det hjelper lite hvis vi samtidig flyr mer. Da sparer vi utslipp vi ikke burde hatt, og øker dem på en annen måte. Høres det kjent ut?
Utslippene skal ned. Ikke per kilometer, men faktisk ned. Innen 2050 skal de helt bort. Da er “bedre enn det kunne vært” rett og slett ikke nok.
Det burde noen si på Tiktok.