Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er kommuneoverlege i Arendal og Froland, overlege ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.

foto

Før mai hadde knapt noen utenfor fagmiljøene hørt om apekopper. Siden da er over tjuefem tusen mennesker registrert smittet verden over, hvorav 57 i Norge. Verdens helseorganisasjon har erklært at epidemien er en internasjonal folkehelsekrise, en betegnelse som forrige gang ble benyttet i 2020 for korona. Noen aviser og deres lesere er blitt urolige: er dette en ny pandemi som korona?

Jeg tror ikke det i det hele tatt, og her er grunnen:

Alvoret i en epidemi kan vi måle med sykdomsbyrden den forårsaker. Sykdomsbyrden bestemmes av hvor mange som blir smittet, og hvor syke de blir. Selv noen få tilfeller av en veldig farlig sykdom, som smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom), kan gi en alvorlig situasjon: hundre syke gir kanskje tjue døde. Mange tilfeller av en nokså mild sykdom, som influensa, kan også gi en del dødsfall.

La meg da sammenlikne apekopper og korona: hvor godt sprer de seg, og hvor syke blir de smittede?

Det er særlig fire faktorer som avgjør hvor godt et virus vil spre seg, nemlig hvor lett viruset smitter, hvor mye kontakt folk har, hvor lenge man er smittsom, og hvor mange som er allerede er immune. Koronaviruset spredde seg godt fordi det smittet lett ved vanlig omgang mellom folk, og ingen var immune.

Apekoppeviruset har i denne epidemien vist seg å smitte i hovedsak ved nær hudkontakt. De fleste registrerte pasientene er menn som er blitt smittet ved intim kontakt eller sex med andre menn. Det har vært svært få eksempler på smitte fra disse mennene til venner, kolleger, koner, barn eller helsepersonell i de to-tre ukene smittsomheten varer. Det betyr trolig at apekoppeviruset sprer seg mye bare i grupper av mennesker som har hyppig smittefarlig kontakt med andre mennesker. Det er nettopp det som har skjedd de siste månedene i Europa og Nord-Amerika. Viruset har spedd seg blant grupper av menn som har intim eller seksuell kontakt med flere andre menn over kort tid.

Det er imidlertid to andre forskjeller mellom de to sykdommene:

Koronaviruset var et helt nytt virus som ingen hadde noe immunitet mot. Mot apekopper er det kanskje noe immunitet blant dem som er født før 1976 og da ble vaksinert mot den beslektede sykdommen kopper (som nå ikke lenger finnes).

Er dette en ny pandemi som korona? Jeg tror ikke det i det hele tatt

Den andre forskjellen er viktigere: Ved korona startet smittsomheten et par dager før de første symptomene kom, og hos mange smittede var symptomene nesten umerkelige. Det betyr at viruset kunne spre seg fra smittekilder som gikk på jobb, trening og kafé uten å vite at de var smittet.

Ved apekopper ser det ut til at man blir smittsom først når symptomene kommer, og at viktigste symptom er merkbare hudforandringer. Mange av mennene forteller om knuter, blemmer og sår på kjønnsorganene, i og rundt endetarmen og i munnhule og svelg. Dermed vet de smittede at noe er galt slik at de kan kontakte lege og la være å ha smittefarlig kontakt med andre.

Så langt har om lag én av ti smittede med apekopper trengt sykehusinnleggelse. Grunnen kan være at de trengte behandling mot sterk smerte utløst av sårene, eller at de ha fått alvorlige bakterieinfeksjoner i sårene. Noen veldig få har fått hjernebetennelse av apekopper. To menn i Spania har dødd av slik hjernebetennelse, men ellers har det ikke vært noen dødsfall blant nesten tjuetre tusen pasienter i Europa og Nord-Amerika.

Ved korona var det rundt én prosent av de smittede som trengte sykehusinnleggelse og godt under én prosent som døde av sykdommen. Alvorlig forløp var sterkt aldersavhengig; for de eldste var korona en virkelig farlig sykdom.

Samlet ser vi altså at apekopper har mye mindre evne til å spre seg enn korona hadde, men at en større andel av apekoppepasientene vil trenge sykehusinnleggelse. Dødsrisikoen var imidlertid høyere med korona. Apekopper er altså en betydelig mindre trussel enn korona var, iallfall med det man vet om apekopper så langt og før apekoppeviruset eventuelt endrer seg.

Folkehelseinstituttet vurderer at det er stor sannsynlighet for videre spredning av apekopper i Norge blant menn som har sex med menn med mange intime nærkontakter. Instituttet tror også at noen nordmenn utenfor denne gruppa kan bli smittet i utlandet eller i Norge, men at det er svært liten sannsynlighet for en epidemi av apekopper i den allmenne befolkningen i Norge.

Apekopperepidemien kan trolig bremses mye enklere enn koronaepidemien. Faktisk bør det være mulig å fjerne viruset helt fra Norge. Det trengs ikke allmenn testing eller vaksinasjon, munnbind, avstand, restriksjoner på reiser og sosial omgang eller andre av tiltakene vi husker fra koronapandemien.

Det holder at menn i de aktuelle miljøene inntil videre reduserer antallet intime partnere betydelig. (Kondombruk holder ikke.) Testing må være lett tilgjengelig slik at menn som tror de er smittet, kan få testet seg og bli isolert hjemme hvis de er smittet. Deres partnere må spores opp og veiledes om ikke å ha intim kontakt med noen og ellers følge med på symptomer.

Koppevaksinasjon kan trolig beskytte nokså godt mot apekopper også. Dessverre vil det i flere måneder framover være for få doser tilgjengelig til å vaksinere alle menn som har sex med menn.

Selv om apekopper trolig kan fjernes fra Norge, vil det bli mye vanskeligere å fjerne sykdommen fra resten av Europa og verden. Det betyr at sykdommen kan bli en langvarig trussel ved reiser til noen land, iallfall for menn som har intim kontakt med andre menn på reisen.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.