Promille i Arendalsuka

Etter ti år som fast deltager på Arendalsuka, føler jeg meg etter hvert som en veteran på demokratiets dansegulv. Jeg har fått danse med blant andre Siv Jensen og Guri Melby. Altså, ikke deltatt i debatter, til det er jeg altfor lite kjent, men faktisk danset.

Drukket blå konditorfarge-drinker hos Frp. Spist opp alle fagforeningskontingent-pengene hos LO. Og hvilket annet sted i verden kan man som 20 år gammel ungdomspolitiker stå i kø og småprate med statsminister, NHO-lederen og LO-lederen? Samtidig!

Arendalsuka er først og fremst et fantastisk spennende arrangement med hundrevis av debatter, stands og interessante foredrag, men også en stor fest for landets mest iherdige nerder. Og noen av oss vet å ta den helt ut.

Kombinert med at Arendalsuka også er en oppvisning i politikeres unike evne til å improvisere og ta ting på sparket, kan dette av og til ta uante former. Enkelte tar både 20 og 30 debatter i løpet av uken, og jeg kan røpe såpass at de færreste Høyre-politikere er like engasjerte i linerlenes hekkevilkår som de er i små og mellomstore bedrifters økonomiske vilkår. Men vi later som, til iherdig applaus og nikkende hoder i salen.

I fjor opplevde også jeg at kombinasjonen av moro og manglende forberedelse skulle bli en festlig affære, og historien er for god til ikke å fortelles. En av mine kollegaer måtte ta en debatt på kort varsel, og uten å helt vite hva den skulle handle om, steppet jeg inn for henne. Kvelden før var det minglefest. Der samles alt som kan krype og gå av viktige personer for å drikke og spise god mat på byens beste restaurant. Siden jeg sitter i bystyret er jeg en sånn viktig-Per, og som den livsnyteren jeg er, vet jeg å forsyne meg. Det ble derfor noget fuktig. Kledd i helhvitt dro jeg også på nachspiel, og kom aldri hjem i egen seng.

Neste morgen sto en partikollega klar med promillemåleren. Den viste 0,9. Jeg var neppe den første, og garantert ikke den siste, med nachspiel-promille under frokostdebattene under Arendalsuka. Siden alkoholen fremdeles sirkulerte i kroppen, var formen overraskende grei. Praten gikk flytende, dette skulle gå bra! Så utbryter min partikollega:

– Du vet at debatten er i regi av DNT?

Selvsagt hadde jeg klart å få med meg det, og jeg følte meg sånn nogenlunde på hjemmebane. Til tross for en noe tiltagende grandios circumferens etter mye god mat og drikke og litt for få hytte til hytte-turer, er vandring med både ski og apostlenes hester noe som ligger mitt hjerte nært. Både nytelse og fysisk fostring er jo god folkehelse i mine øyne. Og i DNT har jeg vært medlem siden jeg var 12, kjenner til og med generalsekretæren!

– Jeg har full kontroll, kunne jeg derfor forsikre henne om.

Hun så tydelig skeptisk ut og utbryter:

– Ja, DNT som i Det Norske Totalavholdsselskap! Debatten handler om hvordan begrense alkoholbruken i samfunnet.

Pulsen hadde til nå vært rolig, men nå steg den raskere enn gårsdagens promille.

Jeg skulle stille full i debatt hos DNT Edru Livsstil, og ble med ett veldig edru. Nå var gode råd dyre!

Siden det var under en halvtime til debatt og jeg hadde betydelig promille, var det uaktuelt å ta båten hjem for å skifte. Det helhvite antrekket tatt ut fra en eller annen 30-talls tennis-turnering måtte derfor forbli på. Rødvinsflekken fikk jeg ikke bort.

Var det noen andre som kunne steppe inn på kort varsel? Ingen i leiligheten i hvert fall. Andre? Det var for sent, og bare å «sæla på». På vei til debatten på Tyholmen gikk jeg gjennom Pollen. Der er det umulig å ikke støte på kjentfolk. Én kommenterte lurt at jeg ikke hadde klart å komme meg hjem etter gårsdagens fest, og blunket kleint før hun fikk latterkrampe da hun så hvor jeg gikk inn. Inn i løvens hule!

Debatten fant sted på den indiske restauranten Flavours of India. God lukt, vanligvis, men ikke i dag. Det var ikke altfor mange tilskuere, og panelet bestod bare av tre deltagere. Én forhenværende AP-stortingsrepresentant fra Norges lengstværende tørrlagte by, Haugesund, og en FrP-er fra Nordens Las Vegas, Fredrikstad. Og meg da, såklart.

Det revnede hullet i bibelbeltet. Vi var ikke særlig enige, for å si det sånn. AP-representanten kunne blant annet fortelle om hvor forferdet hun var da hennes 18 år gamle sønn hadde ringt hjem fra Danmark og vært stolt over å ha fått kjøpe sprit på butikken. I mitt stille sinn lot jeg tankene fare til da jeg var på klassetur til Viborg som 16-åring, men lot dem forbli inne i hodet.

Hun syntes også at det var altfor mye alkohol under Arendalsuka. Uvitende om hvorvidt mine blanke øyne var avslørende og om dette var et stikk mot meg, nikket jeg samtykkende. Dette var definitivt dagen for å være enig i at det er for mye alkohol under Arendalsuka.

Siden har jeg endret mening. FrPeren var som FrPere flest ikke særlig restriktiv i sitt syn på alkohol, men hun forsøkte så godt hun kunne å holde de mest radikale holdninger for seg selv. Selv la jeg meg på en forsonende og lite radikal linje, uten å lyve om mitt partis og egne synspunkter. Høyre er jo et moderat parti som alltid vurderer helheten, må forstå. Og debatten gikk helt greit. Jeg dummet meg ikke ut, og sett i ettertid hjalp nok den lille restpromillen meg gjennom dagens første debatt.

Den neste gikk nemlig ikke like bra.

Etter debatten kom en av arrangørene bort til meg og gav meg et par poser med indisk mat som var igjen.

-«Det ser ut som du trenger det,» sa han, smilende.

Jeg var avslørt!

Så til alle nerder og andre interesserte: Dere vet hvor dere må innfinne dere neste uke om dere er lystne på danse sammen med oss på demokratiets dansegulv (eller bare på Madam Reiersen). Velkommen til Arendal!

Avslutningsvis, til DNT: Vi er nok grunnleggende uenig i synet på alkohol og ruspolitikk, men jeg respekterer deres holdninger og takker for at dere tok meg godt imot. Håper det ikke blir siste gang vi kan diskutere ruspolitikk. Kanskje vi til og med kan komme til en viss enighet.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.