Vi må snakke litt om hvordan vi faktureres

Til jul i år fyller min bedrift ti år. I løpet av disse årene har jeg sendt ut en rekke fakturaer for sang og musikk til alle livets faser; dåp og konfirmasjon til bryllup og begravelser.

Noen skilsmisseseremonier har det faktisk også blitt. Jeg husker god Venndølen som skulle skille seg fra ei byjente. Han ville jeg skulle spille salme 140 «Herre, fri meg fra det onde». Sjelden har jeg opplevd mer rungende allsang.

Smertelig har jeg erfart viktigheten av at jeg som tjenesteleverandør alltid har korrekt fakturainformasjon. Ikke sjeldent ringer jeg kundene mine i etterkant for å forsikre meg om at jeg har den fakturaadresse kunden ønsker, og at vi er enig om det avtalte beløp. Å sende ut en feilaktig faktura, som ikke når frem, er i min bransje en dødssynd på lik linje med å like Sørlandsnyhetene på Facebook.

Så litt har jeg lært om å sende fakturaer - en helt annen ting er å motta dem. Og akkurat dette må vi snakke litt om.

I august i fjor, i et ytterst svakt øyeblikk, svarte jeg på en kort spørreundersøkelse fra et større norsk firma. Testen skulle fortelle om jeg var introvert, ekstrovert, ambivert eller bare hadde vært. Alle som svarte skulle få en gratis powerbank. Frakt kom i tillegg. På kroner 549 ,-. Sistnevnte overså jeg helt. Kan muligens ha hatt noe å gjøre med skriftstørrelsen.

Et år senere, i det Knud danset på slettene på Uvår, for å si det med Wilhelm Krag, mottok jeg et brev i posten. Det var fra et firma med et slikt navn som har til mål å ikke fortelle hvilke oppgaver bedriften utfører. I brevet stod det omtrent noe sånn som dette:

På vegne av vår klient kan vi ikke se at inndekning av samtlige inkasso og purringer for faktura nr 45311 er imøtekommet. Her følger en orientering om den videre saksgang: Bulldoseren som skal gjevne huset ditt med jorden vil ikrafttre fra og med i morgen. Rentene har på det nåværende tidspunkt oversteget Randesunds samlede BNP og vi har således rekvirert kirurg til å høste nyrene
dine for å dekke unna noe av tapet. Hvis kvaliteten på produktet møter våre høye standarder tar vi gjerne leveren, milten og kona også. Nå ryker både nyrene og milten, tenkte jeg skrekkslagen.

Det viste seg at firmaet fra spørreundersøkelsen hadde opprettet en «min side» på deres nettportal. Jeg har vel 17 «mine sider» fra før av som ikke er særlig mine. Her inne lå både fakturaen og purringene som i stillhet hadde forfalt, med de høyeste renter.

Vi som jobber i privat sektor vet at tilgjengelighet er alfa omega. Mobilen min er derfor aldri avskrudd. Jeg kan nåes på sekunder via telefonsamtale og sms døgnet rundt, året rundt. Jeg har to offentlige tilgjengelige mailadresser jeg svarer omgående på, og tre SoMe-innbokser jeg betjener fortløpende. Postkassen sjekkes daglig. Over ti aktive kanaler å nå meg på. Likevel sender bedrifter meg fakturaer hjem til min demente og dødssyke far på andre siden av landet, og
ilegger meg renter for ikke å svare. Nå er ikke min far hverken dement eller dødssyk, han lever i beste velgående. Men han kunne jo vært det.

To ting gir meg julestemning. Det ene; julekonserten min i Domkirka i Kristiansand. Det andre er å komme hjem til jul hos mor og far og motta årets bunke med inkassovarsler, fakturer og purringer tilsendt en adresse jeg ikke har bodd på de siste femten årene.

Når vi på julaften går rundt juletreet, synger vi det sanne budskap: Glade jul, hellige jul, renter daler ned i skjul.

Les hele saken med abonnement

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.