Før pandemien startet var det få virksomheter som forholdt seg til forskriften. Man var vel heller ikke så opptatt av om det var noen juridiske forskjeller mellom å sitte foran datamaskinen eller i telefonsamtaler på hjemmeadressen, i stedet for på kontoret.

Pandemien endret alt dette. Plutselig hadde arbeidsgivere tall på at produktiviteten var forbausende god når medarbeiderne satt i stua, på kjøkkenet eller halvveis inne i klesskapet og jobbet. Behovet for pult, stol og annet utstyr som hørte til en kontorarbeidsplass forsvant, og i tillegg ble det så vanskelig å følge opp medarbeiderne, at dette arbeidet sank proporsjonalt med lengden på hjemmetilværelsen.

Hjemmekontor ble et godt bedriftsøkonomisk case. Arbeidsformer som gir lavere kostnader og høyere produktivitet, bør man ta vare på. Som i mange teorier er det enkelt å isolere noen konsekvenser, og utelate andre. For eksempel helseutfordringer som kommer av dårlig sittestilling, lite fysisk aktivitet, lite sosial kontakt og en glidende overgang mellom jobb og fritid.

Forskriften vil kunne brukes til å stenge arbeidstakere ute fra arbeidsplassen en eller flere dager i uken. Allerede her har forskriften spilt fallitt.

At arbeidsgivere har et like stort ansvar for medarbeidere som jobber hjemmefra, som dem som er på arbeidsplassen, skulle bare mangle. Men, når kontrolltiltakene uteblir, synes forskriften fortsatt for hul. Når ikke verneombud, HMS-ansvarlig eller bedriftshelsetjenesten får mulighet til å kontrollere arbeidsforholdene og Arbeidstilsynet heller ikke kan komme på besøk, er det opp til den enkelte å følge opp at hjemmepulten er i henhold til Arbeidsmiljøloven. Det vil for de fleste være en for krevende oppgave.

Når myndighetene ikke tar stort nok ansvar for helsen til de ansatte, bør arbeidsgivere gjøre det. Bruk styringsretten for å sikre at alle medarbeidere er på kontoret ofte nok til at dere får snakket om, observert og sjekket at det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet minst er like godt på hjemmekontoret. Bruk arbeidsmiljølovens utgangspunkt, å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som styringsverktøy for tilrettelegging for og oppfølging av medarbeidere.

I dagens arbeidsmarked bør alle medarbeidere stille seg spørsmålet om arbeidsgiveren bidrar nok til fysisk og psykisk helse i arbeidssituasjonen. Hvis svaret er nei, burde løsningen være enkel: finn en ny arbeidsgiver. Å legge til rette for egen lykke, kan gjøres uavhengig av hva forskriften regulerer.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.