Våkn opp helseforetak, kommuner i Agder og sykepleiere

Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Forskning viser at manglende kunnskap og samhandling gjør at pasienter med et komplekst sykdomsbilde ikke får den behandling, omsorg og pleie de har behov for. Pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser blir svingdørspasienter fordi helsevesenet ikke har kapasitet til å gi dem den oppfølging og behandling de trenger.

Pluralismen og kompleksiteten i dagens og morgendagens samfunn betyr at vi lever liv med ulike behov, men med det til felles at det er høye forventninger og krav til kvalitet i behandling og oppfølging. Helsevesenet har sterke tradisjoner, og det er utfordrende å bryte med tradisjonelle tankebaner om hvem som gjør hva på hvilket omsorgsnivå.

Den medisinske utviklingen går fremover, og helsevesenet tilbyr stadig flere og bedre behandlingsmuligheter. Vi lever lenger og pådrar oss flere sykdommer. Uten innovativ nytenkning vil ikke helsevesenet klare å møte fremtidens helseutfordringer.

Politiske insentiver de siste ti år har ført til at flere oppgaver og ansvar for oppfølging av pasienter i økende grad er flyttet til kommunehelsetjenesten samtidig som kompleksiteten i sykdomsbildet øker.

Det gitte samfunnsoppdraget er tydelig; å ivareta pasientene nærmest der de bor, fra mors liv til død. Kommunene- og spesialisthelsetjenestens kapasitet er allerede utfordret, og fastlegetjenesten opplever et stort press. Dette merkes. Særlig merkes det av pasienter som har behov for jevnlig avansert oppfølging og behandling over tid.

Ulike medisinske modeller er ikke er tilstrekkelig hvis høy pasienttilfredshet er målet. Forskning på pasienttilfredshet viser at det er et klart behov for å utvikle mer samarbeid mellom profesjonene for å kunne tilby en mer fullverdig oppfølging av pasienters behov for behandling og pleie.

Skottene må bort

Skottene mellom sykehus og kommune må bort, og oppgavene mellom leger og sykepleiere må fordeles bedre. Enkelte steder har spesialisthelsetjenesten tatt fatt i behovet ved å opprette sykepleierstyrte poliklinikker for pasientgrupper med kroniske lidelser som har behov for avansert medisinsk og sykepleiefaglig oppfølging. Det viser seg å være meget hensiktsmessig. Både for pasientene, for legene og for sykepleierne fordi de samarbeider.

Helsedirektoratet gjorde i 2013 en kartlegging av oppgavefordeling innen spesialisthelsetjenesten som viste at en fleksibel og smart oppgavedeling mellom helsepersonell er avgjørende for bedre pasientflyt og kortere ventetid i behandling.

Ulike spesialistpoliklinikker som diabetespoliklinikk, sårpoliklinikk og hukommelsespoliklinikk, akuttmottak eller legevakten ble etablert. Enkelte steder har sykepleierne overtatt oppgaver som tidligere ble sett på som legers domene. Forskning og erfaring viser at det har vært vellykket! Oppgaver og oppgavefordeling vil også kunne brukes på flere helse-arenaer som institusjoner, hjemmetjenesten og forebyggende helsearbeid. Det krever avansert kompetanse og samarbeid.

En spennende, fremtidsrettet tenkning er etablering av helsehus. Et eksempel på et kommunalt helsehus ble presentert i Fædrelandsvennen lørdag 16. april 2022. Helsehuset skal etableres i bydelen Eg i Kristiansand og planlegges ferdigstilt i 2028. Helsehuset skal inneholde fem funksjoner: legevakt, nytt kommunalt fastlegesenter, øyeblikkelig hjelp døgnplasser, korttidsplasser for ressursintensive pasienter og legevaktsentral.

Forskning fra New Zealand viser at der en avansert klinisk sykepleier (Nurse practitioner) var den første pasienten møtte, førte det til større pasienttilfredshet og bedre flyt. Det skal ikke være konkurranse mellom profesjonene, men en sykepleier med master i avansert klinisk sykepleie vil gi et betydelig kompetanseløft i ulike sammenhenger der det er behov for avansert klinisk sykepleiefaglig kompetanse. Samarbeid mellom lege og en avansert klinisk sykepleier kan bidra til bedre pasientforløp, og har vist gode resultater i pilotprosjekter der sykepleiere arbeider i primærhelseteam på fastlegekontor i Norge.

«Hands on sykepleier»

For å imøtekomme samfunnets behov for denne kompetansen starter UiA opp en to-årig master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) i august -22. En avansert klinisk sykepleier er en «hands on sykepleier» som kan gjennomføre systematisk kliniske undersøkelser og kartlegginger samt vurdere og identifisere helseutfordringer. Det er en selvstendig sykepleierfunksjon med mulighet for å søke spesialistgodkjenning.

Sykepleierne får gjennom sin masterutdanning kompetanse til å ta selvstendig faglig ansvar for oppfølging av pasientens helseproblemer i nært samarbeid med leger og andre profesjoner. Vi har allerede noen ferdig utdannet i Norge, men i Agder har vi altfor få med denne kompetansen, og det er under en håndfull som arbeider på sykehus eller i kommuner.

Kan Agder bli best i å tenke innovativt og fremtidsrettet?

Vi vil utfordre helseforetakene, politikere, ansvarlige helseledere i kommuner, leger på legesentre, poliklinikker og legevakt til å være åpne, innovative og nytenkende og se hva denne sykepleierfunksjonen vil kunne bidra med for å forbedre pasientforløp i fremtiden.

Land som Storbritannia, Canada, New Zealand og USA har innlemmet avanserte sykepleiere i helsetjenestene i over 40 år, og forskningen dokumenterer verdien og effekten av samarbeid mellom helsepersonell og fordeling av ansvar mellom profesjonene.

Med master i avansert klinisk sykepleie har sykepleier kompetanse til å bidra i alle helsetjenestenivå. I tillegg til direkte pasientarbeid, kan en avansert klinisk sykepleier bidra med systematisk kvalitetsarbeid, internundervisning, ledelse, forskning og utdanning.

Erfaringsmessig tar det tid å endre tradisjonell tenking om oppgaver og skott mellom profesjoner, så vår oppfordring til ledere og leger i helsevesenet; tenk på hva dere kan bruke spesialistene i avansert klinisk sykepleie til. Bered grunnen! Eller, er du sykepleier med noen års klinisk erfaring og ønsker å gjøre en forskjell; - kan du tenke deg å bli en avansert klinisk sykepleier? Søk nå.