Ingenting er som før. Og slett ikke feriene. Den gang da dreide ferie seg om en tur med «Jylland» til Danmark og telting i hvitt spisstelt og røde pølser – kokt på primus; for de med god råd. For mindre bemidlede var ferien ei helg i Sjøsandleiren og lørdagskvelden i «Folkeparken» med pil-kast og underholdning av «The Monn Keys». Ferien ble foreviget på svart/hvite fotografier med Kodak-film. For de med god råd på 36-bilders film.

Dagens 80/90/100-åringer sparte til «husbankhus» og fjernsyn – og telefon. Og den gang da var det en lykke å anskaffe.

Så «fant mi olje» og ble rike. Ferievanene endret seg. «Folk flest» fikk råd til Sydentur med «Simon Spis Reiser» og «grisefester» med paraplydrinker, og ungene fikk slengbukser og bærbare reiseradioer med ABBA-kassetter.

I takt med «oljerikdommen» økte ferievanene. Nå er hyttene på størrelse med tre husbankhus – minst. For de nyrike er høstferien lagt til Maldivene og vinterferien til Alpene og helgene tilbringes gjerne på Londontur – kombinert med fotball og shopping. Og som «gretten mann» skriver, skal alt dokumenteres og «legges ut» i påvente av «likes». «Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten» er et ordtak fra den gang da. Er virkelig lykken å eie mye og ha dyre ferier – og vise seg fram i håp om mange likes. Og jeg drister meg til å spørre: Har olja vært/er til velsignelse eller forbannelse?

Apropos rygg, Eivind Ljøstad. Ennå et ordtak fra den gang da: «Det skal god rygg, til å bære gode tider».

Disse refleksjonene fra en lykkelig 82-åring som har opplevd tiden før og etter olja.

God sommerferie ønskes av

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.