– Sian kritiserer ikke, de stigmatiserer, krenker og sjikanerer

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Stopp Islamiseringen av Norge (Sian) får hvert år lov til å drive med sin turne rundt om i Norge, til tross for enorme politiressurser, kommunale ressurser, dialogarbeid og forsøk på forebyggende arbeid, ved hver eneste turne ankomst.

Samtalene går på hva som er ytringsfrihet, at vi bor i et demokrati, at alle skal få ytre og mene og at vi ikke har forhåndssensur i Norge. Gode og sterke grunner, som vi ønsker å verne godt om. Men hvor går grensen for å styrke ytringsfrihet og det å bygge demokrati?

Det kan tolkes som om ytringsfriheten blir brukt som et virkemiddel for å provosere minoritetsungdommer, med hatefull undertone. Vi ser at demokratiske rettigheter blir satt i spenn, og det er en utfordring å komme imellom uten å bryte rettigheter på en av sidene.

Kritikk og dialog er verdifullt, når det er med en intensjon som er konstruktiv. Sian kritiserer ikke derimot, de stigmatiserer, krenker og sjikanerer en stor gruppe av vår befolkning. Det oppleves som et angrep på mange, som om de er ute etter konflikt, ikke å ytre sin mening.

De har ytret meningen sin over store deler av landet, årlig i det siste, og nå er det på grensen til heksejakt. Nå når turneen fortsetter, handler det mer om å tøye strikken så langt de klarer, og da er det på tide at myndighetene blander seg inn på en annen måte enn tidligere.

Nektet å skrive under Sian-opprop

Da klimaaktivistgruppen Extinction Rebellion, uten sammenligning sånn sett, uoppfordret stormet en kirke i påska, kom blant annet uttalelser som «de skremmer barna» og at folk var redde. Det er ikke mindre skremmende å høre Sian få prate åpent år etter år i sentrum. Begge former for opptreden spiller på frykt.

Utenforskapet møter de på nesten alle arenaer de oppholder seg på. De har allerede nok utfordringer i livet som gjør dem til sårbare, istedenfor å verne om disse ungdommer setter vi dem i en bås som «muslimske ungdommer”.

Så blir det krevd en muslimsk oppførsel av dem, av nettverk og personer som ikke har noen innvirkning eller kjennskap til deres daglige liv. Av nettverk og personer som ikke ser på dem som “muslimske nok”, samtidig som de på den andre sida ikke er “norske nok”. Unge mennesker må ha tillit til de voksne for å ta imot råd. Opplever de å bli satt i en bås som ikke samsvarer med egen identitetsopplevelse, har vi feilet.

Vi må se og forstå ungdommen ut ifra hvordan de selv definerer seg, og hvordan de ser seg selv. Det er ikke alle ungdom som går i moskeen, ei heller er aktive medlemmer i muslimske organisasjoner. Det handler om et fellesskap de ikke opplever å være en del av. Og dette manglende fellesskapet møter de over hele samfunnet.

Det er ikke kun de som arbeider med ungdom og ungdom selv som har et ansvar, vi som et samfunn har et ansvar. Hvordan vi behandler ungdommen i dag påvirker hvordan de behandler oss når de blir voksne. Det avgjørende er å bygge opp kunnskap og kjennskap til felles verdier, normer og moral, hvor de samtidig opplever å være inkludert.

Bruker «dialogverter» for å hindre sammenstøt

Det er ikke tilstrekkelig at et meldt besøk av Sian skal sette i gang tannhjulene om forebygging og dialog. Dette er utfordringer som er større enn Sian og diskusjon om ytringsfrihet. Vi må arbeide på flere arenaer for å få tillit hos ungdommen, bygge dem opp, styrke dem og høre på dem.

Det er ikke slik at ytringsfriheten blir krenket av at en finner en løsning som holder ro og orden. For det handler i større grad om å bygge og skape et demokrati enn å beskytte ytringsfriheten.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.

Husk å følge oss på Snapchat: @fvn.no