Historien er enkel. Vi folket valgte en regjering fra høyresiden. Det er demokratisk. Den regjeringen valgte så å slå sammen Søgne, Songdalen og Kristiansand. Dette er helt lovlig og om vi hadde valgt en annen regjering hadde ikke dette skjedd.
Den nye regjeringen velger så å tenke, det var dumt, vi må høre på folket.
Foreløpig greit.
Så viser det seg at det var ikke greit, for det er ikke flertallet av de sammenslåtte som skal bestemme.
Ergo, udemokratisk.
Nostalgiske negative strømninger i de små kommunene har lagt press på prosessen. Senterpartiet velger å høre på dem, et mindretall. I Søgne og Songdalen syntes de det er helt greit, for de ble sammenslått med Kristiansand.
Det tenker ikke jeg. Jeg tenker Kristiansand ble tvangssammenslått med Søgne og Songdalen.
Mine bange anelser ble reelle når jeg så og leste om de som ble valgt.
Folk som velges på negative bølger er sjelden en ressurs for en by.
Slik jeg ser det, byttet folk parti for posisjoner, og jeg vet ikke helt om dyrevelferd er det vi skal krangle om. Men greit, nå ble det en gang sånn.
Vi er alle slått sammen og jeg forlanger å bli hørt. Stemme altså. Min stemme skal telle like mye som andres stemme, bare så det er sagt. Alt annet er udemokratisk.
Så hva vil jeg stemme?
Bør nostalgi og nærhet veie tyngst? Bør våre fagmiljøer for de svake deles? Skal jeg slik som tidligere betale for Søgnes manglende evne til å ha slike miljøer, eller er det tanken om et fyrtårn på Sørlandet som faktisk er viktigst? Altså antall for å bli sett på tinget?
Jeg vet ikke ennå, men en ting vet jeg. Senterpartiet (Bondepartiet) vet fremdeles ikke hva ordet demokrati betyr.
Det skremmer meg ikke, men at Arbeiderpartiet har handlet med vår skjebne så lemfeldig bare for makt skremmer meg.
Godt valg alle sammen.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.