Mandag 15. august la Solenergiklyngen fram en ny rapport som viser at Norge har et teknisk potensial for å bygge ut solkraftanlegg med en energiproduksjon på nivå med vannkraften.

Rapporten «Norsk solkraft 2022- innenlands og eksport» som er utarbeidet av Multiconsult for Solenergiklyngen, viser at det tekniske potensialet for solkraft på bygg og infrastruktur i Norge ligger på til sammen 199 TWh. I dag får vi 138 TWh årlig fra vannkraft. Solkraft kan dermed bidra til å dekke store deler av det økte energibehovet i Norge framover. Med den kraftkrisen vi har i dag er dette veldig gode nyheter.

Trine Kopstad Berentsen, adm.dir. i Solenergiklyngen. Foto: Privat

Vi trodde lenge vi hadde nok vannkraft. Men energikrisen i Europa – og den livsnødvendige grønne omstillingen – har vist oss at vi lider av «voksesmerter» inn i det grønne skiftet.

Vannkraften har i hundre år sørget for at norsk industri har hatt et konkurransefortrinn med rimelig, grønn energi. Nå strammes globale og europeiske klimamål stadig inn, og prisene på ren energi er allerede skyhøye. Her hjemme teller bedriftseierne på knappene. Skal, skal ikke fortsette. Analyser fra Statnett viser at kraftforbruket kan komme opp i 220 TWh i 2050. Dette tilsvarer en økning på om lag 50 prosent fra dagens forbruk (Energi21,4.april 2022).

Så hvorfor går det så tregt med å bygge ut solkraften her i landet? Vi har spurt før, og vi spør igjen. Ser ikke politikerne skogen for bare trær? Eller bygninger, veier, parkeringsplasser og nedlagte deponier? Fordi de tenker at havvind skal redde oss om en ti års tid?

Det ligger et enormt potensial i solkraftanlegg bare på eksisterende bygg. Det er anlegg som ikke tar en meter urørt natur, de lager ikke støy, og er ikke visuelt forurensende. Energien produseres der den brukes, og reduserer nettap av energi som ellers må fraktes over store avstander. Og du trenger ikke vente på teknologien, eller subsidiere den. Solkraftteknologien er her, her og nå. Beregningene fra Multiconsult viser også at potensialet for solstrømproduksjon i Norge er langt større enn den energimengden vi bruker. Det er derfor bare snakk om hvordan vi kan bygge ut nok anlegg for å fange den kraften vi trenger.

Det er anlegg som ikke tar en meter urørt natur, de lager ikke støy, og er ikke visuelt forurensende.

Problemet er bare at for å få bygget ut de store anleggene på de enorme takflatene på feks. kontorer, forretningsbygg, lager, låver og idrettshaller, så må myndighetene bestemme seg for å endre reglene som hindrer utbyggingen.

Byggeierne står klare til å bygge ut anlegg som kan gi både egen bedrift og nabobedriften ny fornybar strøm. Men i dag må man betale full nettleie og avgifter for å frakte strømmen to meter over til nabobygget. Da lønner det seg ikke å bygge ut et større anlegg enn det man trenger selv. Man bygger ut 10 prosent i stedet for 100 prosent. Slik blir store takflater stående ubrukte, der vi allerede har bygget ut infrastruktur.

Vi må få på plass delingsløsninger som gjør det lønnsomt å bygge ut solkraft utover eget strømforbruk, slik at alle som har mulighet får bygget ut solkraftverk på taket og delt med naboen som kanskje ikke har plass. Et nytt forslag er nå på høring, men problemet er bare at systemgrensen er satt svært lavt, på 500 KWp anlegg, og man får fortsatt ikke lov til å dele strømmen med naboen. Det haster med å komme oss bort fra tekniske spissfindigheter og over på politiske ambisjoner. Vi klarte det med elbiler. La oss klare det med solkraft.

Solenergiklyngen er bransjeforeningen for norsk solindustri, og består av over hundre partnere innenfor solenergi og energisystemer.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.