Ja, det er noen kvadrat med skog som forsvinner under asfalt og veifyllinger, det skal man ikke stikke under stol.

Men, jeg gjorde en oppdagelse som endret hele den tankegangen min. Jeg var passasjer i vår bil, og det var min kjære som kjørte.

Jeg satt ved siden av og behøvde ikke følge så nøye med på veien, blikket vandret ut i periferien, ut i terrenget vi kjørte gjennom.

Da etterhvert legger jeg merke til at mesteparten av skogen vi passerte, var skrapskog eller skog med lav botanitet, som det heter på fint. Bare unntaksvis var det skog av høy botanitet, altså sagtømmer som grodde. For en likegyldighet eller sløsing med verdifullt arealer, tenker jeg.

Tenk hvis grunneierne hadde dyrket kvalitetstrær som gav høy avkastning, i stedet for å kaste bort tiden på å dyrke villnis og skrapskog. Disse verdifulle områdene som bare stod der og huset på villnis som grodde til og ikke gav særlig av seg. Tenk hvis myndighetene hadde stimulert interessen og bevisstgjorde grunneierne til å utvikle skogen sin sterkere enn hva vi ser i dag.

Gjør det eksperimentet selv, når du er ute å kjører. Hvor mye skrapskog kontra skog av høy botanitet ser du langs veien?

Derfor blir paradokset større når det er snakk om å bygge vei, da kommer hylekoret plutselig på banen. Skrapskog blir nå omtalt som verdifull skog, og erstatningskravene deretter. Men, når ingen vei blir planlagt, er det liten interesse til å utvikle den eiendommen man har.

Oppfordrer derfor myndighetene til å stimulere til økt skogplanting av skog med høy botanitet, det er verdiskapning og et CO2-reduserende tiltak.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.