Som pensjonist står Pedersen fritt til å føle hva enn han måtte føle, men som etterforskningsleder var det hans fordømte plikt å forholde seg til fakta, og det er som tidligere etterforskningsleder han uttaler seg – og på eget initiativ overleverer en 35 siders rapport. Han kan ikke mene at magefølelsen hans trumfer bevisbildet? Jo, det er akkurat det han argumenterer for. Dette fremstår ikke så rent lite arrogant, for å sitere Asbjørn Hansens førsteinntrykk av Pedersen (fra Hansens selvbiografi Menneskejeger). For ordens skyld: Politietterforsker Hansen var Pedersens høyre hånd.

Hvis ikke Viggo, hvem da? I rettssalen ble spørsmålet hypotetisk, i media så å si ikke-tema, men innad vet vi at det fantes kritiske røster, noe en synlig tilfreds Pedersen tilkjennegir i en Brennpunkt-dokumentar fra 2001:

«Det var jo en liten sånn morsom affære, da, for jeg, egentlig, hadde hengt veldig i den personen (Viggo Kristiansen, forf. anm.) som det var snakk om under etterforskinga. Liksom ikke fått de bitene ut av hodet mitt i det heile tatt når det gjaldt han … Så de har jo drevet å mobba meg en del i teamet også, for at jeg har vært så opptatt av disse bitene. Nå som det viser seg at jeg har rett, ble det slutt på mobbinga i hvert fall.»

En trenger neppe å være Asbjørn Rachlew for å ane konturene av en bekreftelsesfelle her. Morsomt er det uansett ikke.

For å fastslå de faktiske forholdene: Det er ikke funnet fysiske bevis som knytter Kristiansen til ugjerningene eller åstedet, verken da eller nå. Heller ikke den nye etterforskinga finner spor etter Kristiansen. Svaret på hvem da, er så langt etterforskningen har vist: ingen. At det skulle finnes en tredje, ukjent gjerningsperson er det ingen som tror, verken før eller nå. Pedersen erkjenner at det ikke er identifiserende bevis mot Kristiansen. Likevel står han fast på to gjerningsmenn, og at Viggo Kristiansen er den ene og må tiltales på nytt.

Pedersen hevder at ikke engang Supermann kunne ha klart å utføre ugjerningene mot de unge jentene alene. Dette er en urimelig påstand, ikke bare i språkbruken.

Fortsatt å trekke fram hvordan de to tiltalte hadde det på gutterommene: Andersen rotete, Kristiansen ryddig, og trekke paralleller til det ryddige åstedet underbygger graden av hårreisende spekulasjon. Den som oppsøkte kontoret til Albert Einstein, ja, så hårsveisen hans, ville med samme tankegang konkludert at Einstein er verdens største rotehode. Det er også verdt å merke seg at psykiaterne konkluderte at Jan Helge Andersen er vanskelig å tolke. Sagt på en annen måte: Vi vet egentlig ikke hvem Andersen er.

Pedersen er også sikker på at Kristiansen var i Baneheia dagen før ugjerningene fant sted. Heller ikke denne sikkerheten har belegg. Kan hende det er en av disse bitene som bare falt på plass i hodet hans? Det vi vet med sikkerhet, er at Andersen var i Baneheia kvelden før, og at vitner beskrev ham som ute av balanse. Og at han var aleine. Nå har Oslo-politiet funnet ut at Kristiansen spilte bedriftskamp. Det utelukker ikke helt at Kristiansen også var i Baneheia, men det gjør Pedersens synsing desto tydeligere.

De siste månedenes utvikling har vist at det var en klok beslutning å flytte etterforskninga ut av Kristiansand. Tidligere etterforskningsleder Pedersens uttalelser nå og da, viser hvorfor det var tvingende nødvendig. I løpet av relativt kort tid får vi vite hva som blir neste kapittel. Uansett hva konklusjonen måtte bli, må det være lov å håpe på at følelser og spekulasjoner ikke tar overhånd. Igjen.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.