En ting jeg husker godt, er hva foredragsholder sa om sitt eget barnebarn: «Dersom hun skulle bli redd for å tråkke i vannpytter, kommer jeg til å ta henne i hånda og lede henne trygt og bestemt igjennom. Hun må erfare at det går helt fint å bli blaut på beina en gang i mellom. Vi voksne må ikke gå foran og tørke opp pyttene.»

Sånn tenker jeg også om sangkonkurranse i 17.mai-tog.

Konkurranse motiverer og inspirerer mange barn.

Så må vi voksne være vårt ansvar bevisst og lære dem at de er mer enn gode nok, SELV OM de taper. Det er ikke så farlig!

Det er gøy å være god, men også helt fint å være alminnelig.

Vi kan ikke ta bort alle situasjoner der barn måtte føle på press eller ubehageligheter.

Vi må lære dem å takle det. Vi må lage robuste barn.

Så får heller disse «spionene» langs ruta bruke skjønn og fordele premiene litt ulikt fra år til år.

Og for ordens skyld; «timevis med marsjtrening» er overdrevet. Oppstilling, noen runder rundt skolen og en sving bortom gamlehjemmet, er nærmere virkeligheten.

Og så sangøvelsen i gymsalen da, der 400 elever synger «Hvor hen du går i li og fjell» så taket løfter seg.

God 17.mai!

Hilsen «frøken» Nygård

Les innleggene og lederen om dette temaet:

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.