I saken om Lagmannsholmen er det aller viktigste spørsmålet: Hvordan kan vi involvere og engasjere befolkningen best mulig? I bunnen må det ligge et folkelig engasjement. Problemet er at denne saken varer og rekker. Havna har vært diskutert i Kristiansand i 20 år uten at noe har skjedd. Til alt overmål fikk byen i 2019 en politisk samarbeidsavtale som sa at man skulle diskutere Lagmannsholmen, men havneflytting kom ikke på tale.

Vi i Næringsforeningen har ment siden starten at det er helt essensielt å stille de rette spørsmålene før vi hopper inn i konklusjoner, som for eksempel arkitektur. Hvordan bygg skal se ut, hvor høye de skal være – eller hvor brede – og hvilke funksjoner som skal være der, må komme etter man har svar på mer grunnleggende spørsmål. Vi må huske at det ikke er byggene som skaper en god by. Det er heller hva som skjer på bakkeplan, i gatene, i kantsonene mellom gate og bygg, utforming av fasader, god belysning og trygg utforming, gategulv, lune plasser, lekeplasser, og blå- og grønne elementer. Det er med andre ord en rekke faktorer, og helheten i hvordan en slik ny bydel designes, som bidrar til at mennesker tar plass i bybildet, og det er mennesker som skaper en god by. Byggene skal ramme inn dette bildet.

Under et arrangement om nettopp Lagmannsholmen i Næringsforeningen i mars i år, ble det pekt på flere sentrale spørsmål som må besvares:

  • Hva er urbane kvaliteter og hvordan kan disse styrkes under en utbygging på Lagmannsholmen? Dette handler først og fremst om å skape byrom der alle kan møtes uavhengig av hvem er de er. Hvordan kan Lagmannsholmen i så fall skape formelle og uformelle møteplasser i byen, og hva består disse av? En park er et eksempel, men for andre er servering eller en levende musikkscene en like viktig møteplass.

  • Hva er Kristiansands styrker i dag? Hvilke svakheter har sentrum og hva mangler? I en video vi fikk laget der folk under 40 svarte på nettopp spørsmål om hva som er bra og dårlig i Kristiansand, kom det frem ønsker om å skape en mer urban by med flere møteplasser, flere serveringssteder, men også bygge videre på byens grønne kvaliteter.

  • Hva må komme først for å hindre nabokonflikter? Det som er lyden av liv for noen (for eksempel konserter), er støy for andre. Vi må ikke «bygge oss inn i» konflikter.

  • Hvilke spennende akser kan oppstå, slik at byen blir bedre sammenkoblet? Hvordan kopler vi dette området mot resten av sentrum i Kvadraturen? Og hvordan kan Lagmannsholmen kople nettopp byen og kulturområdet med Kilden, Silo og kulturskole sammen?

  • Havna flytter i én operasjon og etterlater seg et stort område. I hvilken ende begynner man og hva gjør man med de ledige arealene før en utbygging?

  • Hva tillater havne- og farvannsloven? Lovverket anser Lagmannsholmen som havnas kapital. Forvaltningen av området skal betale for en havneflytting. Å flytte konteinerne koster ca 600 millioner kroner. Det er ingen problemer å hente inn dette i markedet, men ønsker havna en aktiv rolle som utvikler slik som i Kanalbyen? Og hva med områder for allmennheten der man ikke bygger noe. Hvem skal betale for disse uten at man tapper av havnekapitalen?

  • Hvilke boligtyper og kommunale tjenester mangler vi for å kunne tiltrekke flere til å bo i sentrum? Skal kommunen aktivt legge til rette for at flere grupper i samfunnet har råd til å bo i sentrum?

  • Hva er fremtidens arbeidsplasser og hvordan kan Lagmannsholmen tilby disse? Et eksempel: IT-bedrifter i Kristiansand kan på dagen øke antall ansatte, men sliter med å finne folk. Attraktive kontor-clustre i en spennende by betyr noe for unge som vil bosette seg her. I tillegg har Kristiansand Europas råeste internett-tilkopling gjennom Bulk. Hvordan skal vi bygge næring for fremtiden med dette, og kan et område som Lagmannsholmen være et svar?

  • Hva er en konkurransevinnende by? Hva gjør at noen byer blir vinnere, mens andre taper.

Det er litt over et år til valget. Det viktigste svaret de folkevalgte kan gi nå, er dette: Når forsvinner konteinerne fra byen?