Ofte er det de politikerne som er imot en aktuell beslutning eller forslag, som vil ha folkeavstemning, for de vet at «vanlige folk» vil ha det slik de er vant til, og dermed blir det «NEI» til endringer.

Når en vanskelig sak kan skape alvorlige problemer for deres popularitet – og for deres fremtidige gjenvalg – da stikker de av fra sitt lederansvar og overlater viktige avgjørelser for landets fremtid til «mannen i gata».

I 1994 blir adskillige «mannen i gata» intervjuet på TV om sitt syn på EU-medlemskap. Det er skremmende å høre «argumentene» som ligger til grunn for menigmanns «råd» til våre politikere. Stort sett går intervjuene som følger:

Hva er ditt syn på EU-medlemskap?

Jeg er imot.

Og hvorfor er du imot?

Jo, for jeg syns ikke at vi skal være med!

Så går spørsmålet til en av tilhengerne.

Hva er ditt syn på EU-medlemskap?

Jeg syns vi skal være med i EU.

Hvorfor det?

Jo, fordi vi hører med til Europa.

Vi hører ikke ett argument om økonomisk samspill, om felles regler på en rekke områder som transport, miljøvern, innvandring, studiemuligheter, matsikkerhet, energi, toll, fiskeri, landbruk, klima, forsvar etc.

Resultat: 52,2 prosent er imot EU-medlemskap, mens 47,8 prosent er for. Til tross for at avstemningen også denne gang (som i 1972) bare er rådgivende, tør politikerne nok en gang ikke å gå imot «det råd» som den dårlig informerte, lite reflekterte og svakt argumenterende mannen i gata gir.

Denne kunnskapsløshet aksepterer våre politikere skal avgjøre landets fremtid.

Selv sitter de 168 (presumtivt) velutdannete kvinner og menn på Stortinget med all tenkelig informasjon pro og kontra, som de mange rådgiverne i våre 19 departementer har utarbeidet. Likevel gir de fra seg lederansvaret og lar «vanlige folks» synsing avgjøre.

Politikerne er valgt av folket for å styre og lede landet gjennom gode tider og ikke minst gjennom de kriser og kompliserte utfordringer som måtte komme, men når en vanskelig sak kan skape alvorlige problemer for deres popularitet – og for deres fremtidige gjenvalg – da stikker de av fra sitt lederansvar og overlater viktige avgjørelser for landets fremtid til «mannen i gata». Det sier noe om politikernes autentisitet og integritet.

Man kan undres: Hvorfor har ingen foreslått en folkeavstemning om å bevare Ullevål sykehus? «Vanlige folk» vet jo bedre enn politikere og fagfolk alt om sykehusøkonomi, medisinsk kompetanse, pandemier og befolkningsvekst m.m.

En folkeavstemning ville garantert ende med en konservativ reaksjon: «Bevar Ullevål».

Og hva med en folkeavstemning om hvordan oljefondet skal forvaltes?

Folkeavstemning er feigt og snillistisk. Det er politisk ansvarsfraskrivelse. En ignorering av fagfolks ekspertise.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.