For oss som har flere barn betyr det at vi konstant skal selge noe til våre naboer og familie, noe som til tider føles litt vel påtrengende. Jeg kan heller ikke sende seksåringen ut døra for å selge dopapir til 350 kr sekken. I mange tilfeller har jeg endt opp med å kjøpe både spylervæske og dopapir til oss selv. Men nå er både boden full av dopapir, kalenderen min full av jobb, barnas aktiviteter og lekser. Tiden strekker ikke til for å både selge, hente og kjøre ut varene til alle kanter av byen flere ganger i løpet av året.
Ikke misforstå meg. Jeg stiller gjerne på dugnad for å stå i kiosken, bake en kake eller rigge til et arrangement. Men kjøp- og salgspresset som kommer i form av salg av produkter har virkelig gått helt ut av proporsjoner. Jeg forstår at klubbene trenger inntekt og mange driver under veldig stramme budsjetter og er helt avhengige av dugnadssalg.
Det er et sosialt aspekt her som må tas i betraktning som vi må snakke mer om. Ikke alle har et stort nettverk av familie og venner som de kan selge til. Hva tenker de foreldrene uten nettverk hver gang det dumper inn en melding om at barna er pålagt å selge så og så mye?
Si din mening i debatten nederst i innlegget.
Nå er det jo ikke pålagt å delta i en slik salgsdugnad men den informasjonen er det et fåtall av klubbene som informerer om. I informasjonen som blir sendt ut fremstår det slik at det er et pålegg om å selge så og så mye per barn. Jeg er ganske sikker på at de fleste foreldre tar i et tak og selger så mye de kan og jeg vet at mange har både garasjer og boder fulle av spylevæske og tørkerull som er nok til å forsyne familien de neste fem årene.
Nå er det en gang sånn at når du har solgt disse dopapirsekkene, eggene og syltetøyglassene så har du som foreldre ansvar for å plukke de opp på et utleveringssted og kjøre disse ut til de som har kjøpt av deg.
Familier er i forskjellige situasjoner, noen har bil, noen sykler, mens andre har buss som sitt fremkomstmiddel. Hvordan tenkes det at de som kjører buss og sykler skal levere ut disse produktene? Her kommer det frem enorme sosiale forskjeller der barn som lever i familier uten bil kanskje ikke kan levere ut disse produktene.
Lavinntektsfamilier har kanskje ikke bil, de kan heller ikke kjøpe produktene selv, og på toppen av det hele har de kanskje ikke et stort nettverk de kan selge til. I disse dager der folk har mer enn nok med å betale økte strømregninger og der matprisene har gått i taket tror jeg det er mange som ikke vil kunne delta i dugnadene i det hele tatt.
Dette er vel neppe bærekraftig heller. Hvor mange gratulasjonskort trenger du i løpet av et år? Jeg har ca 60 stk liggende her, etter mange år med salg. I boden må andre ting vike for at jeg skal få plass til nye 20 sekker med dopapir og 50 liter med spylervæske. For min del er det helst tiden som ikke strekker til, og jeg har heller ikke et ønske om å kjøpe masse ting jeg og familien ikke trenger.
Jeg er så heldig stilt at jeg har kunnet kjøpe mange av produktene selv gjennom årene. Men jeg synes verken det er særlig lystig å selge dopapir på facebook ei heller veldig bærekraftig i lengden.
Den siste uken tok jeg kontakt med to av klubbene mine barn er medlem av og sa at jeg ikke ønsker å selge produkter, men støtter gjerne klubben med et tilsvarende beløp som de ville tjent på dugnadssalget.
Fra begge klubbene var tilbakemeldingen at de ikke praktiserer denne formen for betaling. Med svaret fulgte også at de som kan og vil kan være delaktige i dugnaden, men de presiserer at det er ingen tvang i dette. Dette er jo veldig flott, men klubbene vil faktisk ikke ha pengene våre hvis de ikke kommer fra salg av dopapir eller tennbriketter?
Jeg står ved at jeg vil støtte klubbene økonomisk og tar gjerne imot gode argumenter på hvorfor jeg ikke kan gjøre det med en innbetaling av for eksempel 1000 kr uten å selge et produkt. Disse pengene kan gå rett til klubben og vil også spare klubben for en hel del administrasjon rundt kjøp, salg og utdeling. Herved oppfordrer jeg klubbene til å gjøre dette til en mulighet for foreldre som ønsker å bidra med et frivillig beløp eller det beløpet som vil være tilsvarende salget.
Dessuten må vi være åpne for diskusjon om en barneidrett som inkluderer alle, og ikke ekskluderer. Fordi vi skal ikke måles på antall mennesker i nettverket vårt, men hvem vi er og hva vi gjør.
Meninger
- Fædrelandsvennens debattredaksjon modererer denne debatten.
- Les reglene våre her.
Hva mener du om dugnaden i idretten? Si din mening! Husk fullt navn.
Bra at idrettslag osv får gode innspill. Det viktige i debatten er at dugnadsjobbingen består, for uten dugnaden vil breddeidretten dø ut. Og uten breddeidrett får samfunnet trøbbel.
Så er det vel opp til initiativrike foreldregrupper å organisere sine dugnader, som går direkte til laget. Kjør på med vafler og bilvasking osv, men ikke glem dopapiret. Det vil aldri gå av moten å bruke dette hvis ikke spyledoen videreutvikles.
Nemlig Tommy! Jeg jobber gjerne dugnad. Hele livet har vi jobbet dugnad, feia gulv, flyttet flasker på cb, plantet blomster i dyreparken, malt conteinere for å nevne noe! Helt topp! Men, ser når vi har sjans på å endelig får en slik dugnad, som er godt betalt, som palmesus, så er det ikke mange som stiller.Det er veldig dumt. Da blir vi jo igjen dynga ned med ting å selge. Å med en fortjeneste på, lurer på om ikke det er 11 kroner per boks kjeks, så må du selge litt for å dra på klassetur. Vi er mange som har stekt vafler hele 17. mai, og rigget til fest 16. mai, og dugnaden gjøres med glede!
Heg skal ikke mene noe om hele saken, men jeg kan si at jeg unngår å selge slike varer på FB i stor grad. Jeg har mange naboer og drar til dem og går til dem selger sammen med barnet mitt. Salg på døra er personlig og jeg kan slå av en prat, og det fungerer utmerket! Jeg kan variere på hvem jeg går til og alt går helt fint. FB salg synes jeg er "kleint"
Bare sitte å taste på tlf og laste opp et bilde. Helst ikke!
Sitter i "latmannskroken" å taste og drive salg synes jeg ikke noe om. Et ærlig svar skal man få hvis man spør meg (smilefjes)
Saken om hva som er rett er vanskelig
Renate Stensland: Jeg tenker at du bommer fullstendig her når du sauser sammen hundesalonger og Birken-treninger med foreldres villighet til å stille opp på dugnad. Det er ikke det det handler om. Jeg stekte vafler 17.mai fra 07-16 for korpset. Helt topp! Penger rett inn. Gjør det gjerne igjen! Loddbøker, helt topp! Problemstillingen er jo disse produktene som beriker f.eks Norkak AS og som gir lite kr. per solgte produkt til klubben/klassen i forhold til innsatsen som legges ned. Det må vi ha en debatt om. Det er altså ikke snakk om å betale seg ut av dugnad pga møter eller hundefrisering.
For en klassetur til Oslo skal det samles inn kr. 80.000,- fordelt på 25 elever blir det et beløp på kr 3200 per elev. Hvis en deler beløpet på antall måneder i løpet av tre år, 8-10 klasse, vil det bli en utgiftet på 21kr. i måneden. Det tilsvarer en halv sjokoladeplate per måned... kanskje kan dugnadstvangen lettes litt med at noe tas med dugnader og noe med direkte innbetaling.
Helt enig med Kine her det att det kommer ett mot Innlegg og slik det fremstilles så kan man uten og være rakettforsker skjønne det kommer fra en person med ovenfra og ned holdninger. Så og si alle man kjenner koker i topplokket når disse dugnadene kommer på rekk og rad. Jeg kjenner folk som ikke får solgt disse produktene og blir sittende igjen med store mengder og må da betale av egen lomme for og få sendt gitt beløp innen fristen. Det har gått ut over flere av disse familienes total budsjett og de har måtte kutte i andre ting. Nei disse salgs dugnadene og tigging er avleggs.
Jeg blir matt. Nå er det kommet et mot innlegg også.
Slik jeg opplever det, er problemet hvilken dugnad vi får. at en får nok av salgs dugnaden.
Vi har Netopp levert ut de siste dorullene, og fikk ei lodd bok i hånda, og vi vet at når den leveres får vi julekalendere i stedet, pluss ny runde do papir. Vi må selge noe hele tiden, og vi har ikke rundt oss nok folk til å kjøpe. Og du kan ikke belage deg på naboer, de har jo familie å kjøpe av, og vår egen familie har ikke bare ett barnebarn elle nevø.de fleste av oss vil jobbe dugnad, men ikke salgs dugnad. Men vi får lite sånn dugnad.
Jeg veldig enig med dere som mener ungene/ungdommene selv må gjøre noe. Disse varene som selges er også forholdvis dyre i forhold til tilsvarende i butikken. Vaffelsalg, loddsalg, gressklipping, snømåking, bilvask osv klarer ungene fint(til tross for en del foreldres skepsis).
Bra skrevet, Miriam!
Vi bor i et nabolag med mange flotte og engasjerte barn. De kommer ofte på døra og vil selge dopapir, kort, egg osv., men vi har ikke plass i huset til å lagre dette. Jeg slår et slag for loddboka! Jeg kan gjerne kjøpe lodd for noen hundre kroner og så kanskje vinne 1kg reker eller en tur med danskebåten. Og det er helt overkommelig for barn å gå eller sykle rundt og selge lodd. Da trenger ikke mamma eller pappa å kjøre etter med en alt-mulig-butikk i bilen.
Utfordringen her er at barn/unge faktisk ikke lærer at egen innsats gir gevinst eller bidrag til egen aktivitet eller deltagelse. Tvert imot lærer de at de voksne hjemme kan pålegges både økonomiske og tidsmessige belastninger som direkte følge av sin egen deltagelse i en aktivitet.
For min del er det mye bedre at de som kan bidra med rene penger gjør det, og de som ikke kan slipper. Jeg tror nok at det endelige resultatet for den som samler inn ikke vil bli så annerledes.
For resurssvake familier med liten omgangskrets og tilgjengelige midler så er dette en ekstra byrde for familiene.
Når det blir solgt ulike artikler som toalettpapir, kaffe eller kaker til inntekt for en klassetur så vet jeg at mange holder barna borte fra turen fordi de ikke har råd til å kjøpe noe selv eller har venner som har det.
Mange idrettslag kan delta i dugnad uten at det trenger å koste noe. At idrettslaget kjøper inn vaffelrøre så kan barna selge det på steder som er populære turområder, eller på 17 mai.
I mitt tidligere eksempel ble det samlet inn 500 kroner til klassen ved at FORELDRENE solgte 20 bokser kaker. Norkak A satt igjen med 900. Hva med å tillate frivillig bidrag for oppgaver BARNA gjør? Hvorfor ikke eventuelt? Eksempel: Poden vasker bilen til bestefar, klipper plenen, rydder garasjen og sitter barnevakt. Da har barnet selv deltatt. Om foreldrene mener det er verdt 2 eller 500 kroner så må de da få lov å Vippse dette? Det er da bedre enn å føle seg presset til å betale 1400 kroner for "mormors havreflarn" stablet til taket, samt bidra ytterligere til den svenske eierens formue.
Godt innspill. Jeg ville f. eks. mye heller betalt for at et lag eller en klasse skulle plukke søppel på ei strand, fremfor spylervæske.
Jeg er veldig enig at all dugnaden innen skole og idrett, har gått alt for langt. Jeg reagerte sterkt når det gjaldt skoleturer som skulle finansieres i barneskolen, og ikke minst ungdomsskolen. Jeg opplevde at foreldre, som hadde dårlig råd og mange barn, ikke deltok på turene som ble arrangert. Det er absolutt ikke inkluderende! Da jeg gikk på grunnskolen på 70 og 80 - tallet, fantes ikke dette. Jeg ble i grunnen ganske sjokkert over jaget etter å selge da mine barn var små. Noen barn selger selv, eller lager vafler, men i mange tilfeller, er det foreldrene som må få det unna.
Hvis det bare var mine barn som skal selge ville det gå ganske greit, men min erfaring er at ALLE barn i nabolaget, i hele byen har noe å selge til enhver tid. Da blir det til at jeg kjøper vårt og sier nei til andre, eller kjøper litt av flere og har likevel boden full. Hvordan du enn gjør, du har kjøpt alt likevel.
En venn av meg pådro seg en datter i Sverige i ung alder, og er med henne når han pendler med jobb, i samme by. Han forteller at dette bare er starten. Snart vil det komme nye produkter. Feks har han 60 glass grillsaus i boden, i hybelen sin i eksens hus, hvor ingen selv i eksens nye famile med to barn til og mann har grill. Dette må man ta opp på årsmøtene i Idrettslagene. Og i klasseturene? Lykke til.
Nå er det jo ikke bare idrettslag som driver med slikt salg, selv om det er det som blir fokusert på i innlegget. Også klasseturer delfinansieres på den måten. Skal man fyre løs på idrettslagene i denne sammenheng bør man også fyre løs på kommunen(e) som aksepterer samme opplegget på skolene.
Forøvrig synes jeg det er helt OK å handle toalettpapir (med god kvalitet, etter min erfaring) via venner og kjente, når dette opplegget først er kommet i gang.
Helt topp at ungene må bidra med litt arbeid til klubbene. Men når toalettpapir av lav kvalitet koster 400 pr sekk og man kan kjøpe av god kvalitet på Europris for 198, så har man et forklaringsproblem. Dugnader og vedsalg i sekker med et påslag er mye bedre. For om alle selger toalettpapir, det seg være idrettslag og til konfirmasjonsturer og til skoleturer, så må man sette av 12 timer daglig til toalettbesøk om man skal kjøpe av venner og kjente. Og om man da selv har barn, så brenner man inne med et hengerlass toalettpapir som i og for seg er mer egnet til pussing av listverk.
Du får sagt det, Sindre! Enig i at ungene må bidra for klubbene sine. Men er det ungene som selger, eller foreldre via Facebook?
Bra innlegg!
Dette har jeg og stusset fælt på. Hvorfor MÅ det være dugnad? Snart er det jul og da kan du være sikker på at skoleklasser og idrettslag skal selge deg kakebokser. Jeg er heldig og har både stort nettverk og bil. Gikk derfor inn for storsalg ifjor! Satt opp webshop for jentungen og markedsførte i alle kanaler. Mener vi solgte ca 20 kakebokser til 70 kroner stykk. Pusha altså venner og familier godt her! 1400 rett inn... ELLER... klassen satt igjen med 25 kr/boksen, altså 500 kroner til turkassa. Mange timers jobb og kjøring. Det må åpnes for direkte,frivillig, betaling.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.