Tenk globalt, handle lokalt

For oss i MDG har slagordet Tenk globalt, handle lokalt, lenge vært et klokt ordtak.

Det er en kaskade av kriser som treffer oss nå. Strømprisene holder seg jevnt på et ekstremnivå, men det er meldt om muligheter for en ytterligere stigning. Matprisene øker stadig. Drivstoff- og gjødselprisene likeså. Renten skal opp.

Vi lever midt i den sjette masseutryddelsen. Det gjør økosystemene våre sårbare. Et par uheldige tilfeldigheter kan føre til kollaps i hele bestander. Den naturlige jorda er i ferd med å forsvinne foran øynene på oss. Fordi vi mennesker bruker den opp. Vi graver, sprenger, planerer, bygger og temmer. Det er snart ikke mer igjen, så vi skal til å gå løs på havbunnen. Når skal vi forstå at nok er nok?

1,7 milliarder mennesker står i fare for økt matusikkerhet. 1,7 milliarder. Det er hele Kina – og USA. Så mange mennesker.

Også her hjemme er det økende uro. Folk lurer på hvordan vi skal møte dette. Bøndene planlegger slakt og nedlagte gårder. Det får konsekvenser. Hva skal vi spise?

Vi må bygge fellesskap. Godt naboskap. Kjennskap til hverandre og kunnskap om grunnleggende menneskelige ferdigheter. Som å dyrke jorda. Ta vare på den. Forstå hvordan den virker.

Det er en hel vitenskap, dette med dyrkbar jord. Å forstå den. Jorda lever, den inneholder komplekse økosystemer som kommuniserer og holder hverandre i live. Sopp kan for eksempel sende over 50 bestemte beskjeder gjennom underjordiske sopp- og rotnettverk. Det er et fantastisk system som holder oss i live. Regenerativt landbruk er det vi trenger mer av. Og vi kan begynne i hagene våre. Det kloden trenger, er en hagerevolusjon.

Det er en av de lavthengende fruktene vi kan høste her i det rike nord. En frukt som letter noe av trykket på de i sør, og som hjelper oss å redusere fotavtrykket her.

Det er tvingende nødvendig å lære barn og unge som går på skolen, om jordens mirakel. Om hvordan hele livets tre er koblet sammen. Hvordan vi er avhengige av at alle dyr og vekster har fremgang. For nå er vi farlig nærme bristepunktet.

Vi trenger skolehager, andelslandbruk, kjøkkenhager, grøftekanter og midtrabatter. Grønne og frodige.

Kommunen må kjøpe lokal mat, fra lokale produsenter. Lokale bønder må få en matsentral som kan bidra til å knytte bønder og de spisende nærmere hverandre. Vi trenger flere småbønder som driver regenerativt og beskytter karbonlagringen jorda står for. Dette er et maxikinderegg. Det bidrar til en sterkere økonomi lokalt. Det bidrar til økt bevissthet blant folk om hvor maten kommer fra, og til at flere vil beskytte naturen som gir oss maten. Det bidrar til å kutte i utslipp og ressursbruk, slik at verdifull energi kan brukes der den trengs mest. Dessuten kan det gi bøndene mer penger for varene.

Disse kaskadene av kriser, de er håndterbare; men bare om alle hjelper til. Det holder ikke at politikerne snakker, byråkratene reiser på konferanser og at holdningskampanjer blir lansert. Her må det handling til. Det aller første vi må håndtere, er maten. Uten at alle i verden får mat, blir det riktig uhyggelig. Sist gang det var tørke i verdens matkammer, fikk vi den arabiske våren. Denne gangen er situasjonen langt verre.

Sett poteter og vann blåbæra. Maten blir dyrebar fremover. Lær barna å ta vare på det vi har. Ta vare på det vi har. Lag kompost i dag. Og plukk opp søppel i naturen. Alltid.

Hva kan vi gjøre for å forberede en økt beredskap for matsikkerhet i Kristiansand – og dermed bidra til både å senke vårt lokale økologiske fotavtrykk, dempe kjøpepresset og være solidariske med et ufattelig antall mennesker i ferd med å møte den ytterste nød?

Hvordan kan vi la være å handle – og fremdeles kalle oss mennesker? 1,7 milliarder.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.