Men likevel: Jeg og flere med meg undres over hvor heidundrende nådeløse og sylspisst firkantede stortingspolitikerne (og dermed Utlendingsnemda) er i slike saker. De kan da være veldig rundhåndede ellers, både mht enkelte nye lover og når det gjelder dem selv og sine egne fordeler.
Denne kvinnen har vært her i landet i 21 – tjueen – år. Som en forskremt 18-åring kom hun hit og løy om sitt opphavsland, om det nå var Somalia eller Djibouti, jeg ser ikke den store forskjellen. For hvem er det som straffes hardest om hun må reise: Jo, hennes fire mindreårige barn. Har de ikke fått straff nok, når de nå har hatt trusselen om politiet på døra natt og dag gjennom flere år. Og pengene hun har mottatt fra Nav, de skal kreves inn til siste øre. Jeg synes dette er fryktelig, grusomt, urimelig, skremmende. At det gode landet Norge kan være så harde, nei, det skjønner jeg ikke.
Som sagt: Nå har jussen talt: Ja, Yasmin har forbrutt seg. Men det er også noe som heter menneskelige hensyn. Det er noe som heter «Barns rett til et familieliv» (§ 8 i Menneskerettskommisjonen). Nå er det tid for å gi Yasmin Kristensen amnesti. Hun og familien har sannelig fått straff nok allerede. Og ikke minst de fire mindreårige – og 100 prosent uskyldige – barna! De skal straffes for noe de ikke har gjort. Og hvilken straff! Hvor hjerteløst det er å måtte være uten sin mor i to hele år. Og så må hun søke for å få lov å komme tilbake! Hjerteløst! Hører du det, justisminister Emilie Enger Mehl?
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.