Hvordan gå fram for å hente ut den økonomiske drivkraften som ligger i sentralisering? Som samfunnsøkonom tror jeg det er gevinster å hente ved å tilpasse kommunegrensene til endringer i samfunnet. Hvordan gjøre dette uten at det går 20 – 30 år før gevinst og felles kultur er på plass? Hvor sår er leget og omdømme er snudd fra dårlig til godt?

Hvorfor blir ikke de ansatte involvert? Hvorfor blir ikke prosessen brukt til å løfte befolkningens interesse for det som er felles?

I Søgne og Songdalen ble det et flertall for nei til sammenslutning med Kristiansand. Da slår vi dere sammen, sa statsmakta. Det lukter en arbeidsform som kan være mer enn 100 år tilbake i tiden.

Staten har ved sin økonomistyring forsterket sentraliseringen. Mellom 60 og 70 direktorater styres ved trange budsjetter. Gjennom titalls år har Arendal blitt tappet for akademisk arbeidskraft når statlig virksomhet sentraliseres til Kristiansand.

Den store kommunen blir større, og det blir en utfordring for politisk ledelse å være god på å vokse. Hvordan få dette til? Fra Solon sin tid har folkestyre og demokrati vært på dagsorden. Folkets følelsesliv og vilje veier tyngre enn økonomi og det å bli stor, var den bitre erfaringen i Arendalsregionen. Denne erfaringen bør bli tatt på alvor.

Omkring 1990 fikk vi to Buvik-utvalg, og en rekke landkommuner ble sluttet sammen med de såkalte innestengte bykommunene. Det ble holdt rådgivende folkeavstemning. Folket sa nei i alle landkommunene bortsett fra Sem. Det tok lang tid, mellom 20 og 30 år å få disse tvangssammenslutningene til å utgjøre en felles kultur, og hente ut gevinsten ved sammenslutningen. Erfaringene viste at vi inviterer til noe vi ikke vet hva er. Siden har det vært tverrpolitisk enighet på Stortinget om å si nei til sammenslutninger dersom en av kommunene setter seg imot.

Ved å ta tiden til hjelp øker muligheten for å få til en demokratisk prosess. I tillegg til en mer effektiv drevet kommune, kan prosessen brukes til å vri utviklingen mot verdier tuftet på livskvalitet i lokalsamfunn og bærekraft i miljø. Materiell velstand har vokst og har et nivå som med fordel kan gi plass for kvalitative og varmere verdier i trygge nærmiljø.

Ansatte i kommunene bør brukes i utvikling av den nye kommunen. Slik skapes et eierforhold til den nye arbeidsplassen. Invitasjonen til befolkningen til et valg bør vente til form og innhold i alternativene er kjent. Vi får dermed en prosess som utvikler demokratiet og styrker nærmiljøet. Mulighetene øker for å kunne drive en anstendig personalpolitikk.

Dersom reformarbeidet settes inn i en slik ramme, vokser de kvalitative sidene ved vårt samfunn hvor flest mulig får det bedre og hvor ingen får det verre. Sammenslutningen bør løses opp og prosessen kan om folk vil starte på nytt.

I boka «Ny kommunestruktur, lokalsamfunnets muligheter» går prosessen over to valgperioder. Arbeidsmåten som er beskrevet her bør bli prøvd i Kristiansandsregionen. Staten finansierer dette arbeidet hvor det produseres ny kunnskap.

Hele den offentlige sektoren er moden for ny kunnskap og gevinster som ligger i det digitalisert samfunnet. Artikkelen bygger på boka: Ny kommunestruktur, lokalsamfunnets muligheter (Kolofon forlag 2015)

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.