Hva jeg selv stiller med av valgprogram om ett års tid begynner å materialisere seg allerede nå. Men viktigst av alt også denne gang er omfordeling av den kommunepolitiske makten.

I løpet av fireårsperioden mellom hvert kommunevalg blir mange av våre fellesarealer, vårt nærmiljø og vårt samfunn sterkt endret, både arkitektonisk og miljømessig. Det blir også stadig dyrere å forflytte seg mellom dem, og stedsidentiteten forsvinner med sentraliseringen.

Den kommunale byggesaksavdelingen, som vurderer søknader om små og store tiltak etter lover og planverk, består av ansatte med faste jobber. Det er de som utarbeider det faglige grunnlaget for de politiske vedtakene, hvis saken da ikke bare er tatt på delegasjon. I så fall blir den vurdert og vedtatt på administrativt nivå uten politisk behandling.

Og sånn er det i alle saker. Også de som angår oppvekst, helse, omsorg, kultur, inkludering, industri og næring.

I kommuneadministrasjonen blir ingen skiftet ut hvert fjerde år. Og det er derfor jeg så ofte kaller dem «Administrasjonspartiet som aldri stiller til valg.»

Så her ligger det et stort demokratisk problem! Innbyggerne er i praksis helt utestengt fra medbestemmelse i den kommunale utbyggingen og utviklingen.

Den demokratiske styringen av kommunen vår blir i hovedsak håndhevet av valgte partipolitikere som dikteres mer av partipisken enn av lojalitet til kommunenes innbyggere og sine velgere. Du må være partimedlem med fartstid og ideologisk trangsyn for å bli nominert til politiske verv. Hva du ellers kan og vet, eller har av livserfaring, utdannelse og kompetanse er det ingen partiledere som bryr seg om. Lojalitet til den som har karet til seg de best betalte vervene er avgjørende for ditt liv som politiker – uansett parti.

I så henseende representerer ikke de tillitsvalgte partimedlemmene kommunens befolkning, eller sine velgere. De representerer kun sin egen smisk med partiets toppkandidat, som igjen klekker sine marionetter ut i et snevert partimiljø som i minimal grad vektlegger kompetanse og kunnskaper på de fagområder kommunedriften har behov for.

Joda, vi har kommunevalg hvert fjerde år, en ordning som skaper et representativt partidiktatur og ikke et innbyggerbasert kommunestyre. Noen går så langt som å kalle vårt lokaldemokrati for et Klepto-krati. Og de har kanskje rett.

Alt handler nå om vekst og utvikling, og man kan ikke stanse utviklingen, hevder de gamle maktdynastiene anført av Erna og Bernander, som er helt i utakt med innbyggernes mer autentiske syn på bokvalitet og stedstilhørighet.

Selve drivkraften i denne utviklingen kommer verken fra innbyggere eller politikere, men fra utbyggere, investorer eller bysbarn som skjuler sin glupskhet i «milde gaver» eller profitabelt sosialt engasjement hos folket.

De tilbyr kommunen kjapp og effektiv utvikling, det vil primært si vekst og verdistigning i egne konti. Innbyggerne er selvsagt ikke imot at utbyggerne tjener penger, men synes det er forkastelig at de derved må fratas sine gode bokvaliteter på nedbetalte arealer med nedbetalt infrastruktur.

I den situasjonen fungerer politikerne som blåøyde løpegutter for grådige utbyggere. Her er det ikke innbyggernes ve og vel som er i fokus, men utbyggernes kortsiktige egeninteresse.

Derfor er tiden nå moden for en omfordeling av den politiske makten, i utvalg og kommunestyre, der innbyggerne får en reell og ansvarlig medbestemmelsesrett gjennom faglig kvalifiserte og kompetente personer. Vi kan kalle det innbyggerpolitikk, der utvalgskriteriene ikke går på partitilhørighet, men forankres i en samfunnsansvarlig folkevilje. Kort sagt et kritisk supplement til partipolitikernes næringsvett og logring for kyniske utbyggere.

Jeg kommer til å stille til valg i neste år.

For hvem vet jeg ikke før nominasjonsprosessene i det enkelte parti er foretatt. Men jeg kommer ikke til å stille opp for partier med toppkandidater som har nominert seg selv i mer enn maks 8 år uten å tre til side for, eller stille seg bak, nye krefter. Høyre, AP og Krf er som et resultat av årets nominasjonskamper derfor langt mer aktuelle partier nå, enn de var i 2019 på det organisatoriske plan. Politisk er de like avhengige av kunstig åndedrett fra småpartiene som før. Og det tror jeg at min politiske innsats har bidratt til!

Byen og velgerne trenger vaktbikkjer som logrer for innbyggerne.

Ikke slike avdankede og forsofne veskehunder som i litt for lang tid er blitt avlært sine instinkter, plikter, tjenester og plass i hierarkiet bak sine eiere: Nemlig folket og velgerne!

Godt valg!

Innlegget er forkortet. Red.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.