En annen konsekvens av krigen, er at den får mange til å stille spørsmål om den internasjonale vareutvekslingen vil fortsette som før. Norge er utsatt i så måte fordi mye av grunnlaget for levestandarden vår er basert på import.
Denne usikkerheten uttrykte statsminister Jonas Gahr Støre alt i mars i et intervju med Adresseavisen. Han varslet kutt i store samferdsels- og byggeprosjekter som følge av krigen i Ukraina. Statsministeren med flere stortingspolitikere mener tida er inne for å gå ærlig og åpent gjennom store bygge- og samferdselsprosjekter, et initiativ vi i Naturvernforbundet applauderer. Et åpenbart sted å begynne vil være store samferdselsprosjekter. Naturvernforbundet har analysert veiplanene for 23 strekninger i Norge, fra Lyngdal i sør til Steinkjer i nord – rundt 850 kilometer motorvei. Og vi anbefaler store kutt. Om planene endres i tråd med våre forslag, vil vi kunne spare 20.000–25.000 dekar areal og 210–225 milliarder kroner i utbyggingskostnader.
Vi foreslår at regjeringa går bort fra at alle nye motorveier skal bygges for 110 km/t. Om vi bygger for 110, må veien legges i ny trasé med dobbelt så store svinger og lange av- og påkjøringsfelt, veimaskiner som pløyer seg brutalt gjennom uerstattelig kultur- og naturlandskap. Om vi derimot bygger for 90 km/t, kan vi gjenbruke veiene vi har, og vi sparer penger, natur, matjord, kulturminner og klimagassutslipp. I tillegg sparer den enkelte bilist utgifter, og omgivelsene spares for støy og mikroplast. Og det må være lov å spørre om det er folk fra Stavanger eller Oslo som trenger å kjøre i 110 km/t til hyttene sine i Lyngdal eller Tvedestrand?
IEA har oppfordret landene til å redusere farten på veiene til 90 km/t for å redusere utslipp og forbruk av drivstoff. Det har Nederland alt etterkommet. Flere norske politikere som Erling Sande (leder av transportkomité fra Sp) har kommet med liknende signaler. Krigen i Ukraina og natur- og klimakrisa krever prioriteringer der vi nå må avvikle de mest kostnadskrevende, naturødeleggende og samfunnsunyttige byggeprosjektene. Da peker mange motorveiprosjekter seg klart ut. Naturvernforbundet forventer en kursendring og at den får konsekvenser både for pågående og framtidige prosjekter og driften av selskapet Nye Veier AS. Fremleggingen av revidert statsbudsjett har skapt forventninger om et taktskifte.
Mange valg om framtidig veiutbygging tas denne våren, og Nye Veier AS planlegger å utlyse flere kontrakter i 2022, og regulering for fortsatt 4-felts motorveier pågår, som i Agder. Hvis vi ikke endrer kurs nå, bindes vi opp i uoverskuelig tid til veiprosjekter med dramatiske miljøkonsekvenser og gigantisk pengesløseri. Vi må derfor vri ressursbruken over på mer vedlikehold av de veiene vi allerede har og utbedre riksveiene slik både Statens vegvesen og Vegdirektoratet hadde lagt planer for fram til veiutbyggingen ble ideologisk begrunnet. Skiftet kom høsten 2014 med Frp i samferdselsdepartementet som da fikk knesatt utbygging av motorveier med økning av fart fra 90 til 110 km/t.
Øst i Agder har Nye Veier latt seg bevege til gjenbruk av dagens E 18 mellom Tvedestrand og Kragerø ikke minst etter et prisverdig engasjement og påtrykk fra ordførere, andre lokalpolitikere og Naturvernforbundet.
Vi oppfordrer lokalpolitikere og privatpersoner i de berørte kommunen vest i fylket til å følge sine kollegers prisverdige engasjement og bidra til å nedskalere utbyggingen av E 39 til en trafikksikker og framtidsrettet vei med fart 90 km/t, midtdeler og 2/3 felt. På strekningen fra Lindesnes til Egersund er trafikkgrunnlaget under det halve (ca 5000 ådt – døgnpasseringer) av hva som forutsettes å skulle utløse 4-felts motorvei.
Etter konferansen i Rio i 1987 der Gro Harlem Brundtland la fram rapporten «Bærekraftig utvikling» fikk verden et nytt slagord: «Tenke globalt, handle lokalt». Det bør vi blåse støv av og gi reelt innhold, ikke minst ved å stoppe gigantomanien med 4-felts motorveiutbygging, særlig i Agder. Samtidig vil vi da ta til følge statsministerens klare signaler om moderasjon og nedskalering av gigantiske byggeprosjekter og de innstendige oppfordringene FN ved Guterres og verdens ledende forskere på klima, natur og artsmangfold ber oss om å ta, grep for en solidarisk og framtidsrettet utbyggingspolitikk særlig på vei.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.