Hva vinner vi på å gå ut av Kristiansand for å danne en egen kommune? Hvilke prosesser må til for at vi skal kunne danne en velfungerende, robust kommune? Hva vil vi kunne få i denne nyopprettede kommunen som vi ikke har eller kan få som en del av Kristiansand? Kommer dyktige ansatte i Kristiansand kommune til å ville gå over til den nyopprettede kommunen Søgne? Hvordan vil den økonomiske kabalen gå opp om utbryterkommunen selv skal ta ansvar for de store investeringene som er gjort de siste årene?
Dette er komplekse spørsmål som har komplekse svar. Vi har dem ikke, og vi ser flere utfordringer enn løsninger. Det er ting som ikke fungerer som det burde i Kristiansand nå, men vi klarer ikke å tro at Søgne vil løse disse utfordringene bedre som egen kommune. Tvert imot tror vi at hvis vi drar sammen, i samme retning, i Kristiansand, vil vi kunne løse utfordringene bedre enn Søgne har mulighet til på egenhånd. Det å ha en viss størrelse på fagmiljøer og etater bygger kompetanse og reduserer sårbarhet.
Man er ikke lenger avhengig av at ett dyktig menneske ikke er utbrent, sykmeldt eller går av med pensjon. Utfordringene med at «de som kjenner noen» lettere får gjennomslag, vil være mindre i en kommune av en viss størrelse. Det å se på større områder når det gjelder arealplanlegging og byutvikling vil gi en mer sammenhengende og helthetlig utvikling av Sørlandet. Uansett om vi går inn i fremtiden som en, to eller tre kommuner, så vil vi gå inn i den samme fremtiden. Hvorfor ikke gjøre det sammen?
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.