Du skal også rydde etter det velsmakende måltidet. Det stilles krav om at du ikke kaster mat, og at ingredienser og råvarer ikke skal koste for mye. Du skal tilfredsstille hygienekrav fra mattilsynet og ta hensyn til ulike allergier, intoleranser og religiøse mathensyn. Ville du satt pris på, og hatt kompetanse til en slik arbeidsoppgave?

Dette er en av arbeidsoppgavene til pedagogiske ledere og andre ansatte i kommunale barnehager i Kristiansand. Men barnehagene har hverken bemanning nok eller er dimensjonert for denne oppgaven. Det har blitt en selvfølge at barnehagene skal tilby både ett og to måltider om dagen, men matservering er ikke innfor barnehagens mandat. Det er derfor på tide å frigjøre grunnbemanningen fra matkaoset. La en kjøkkenressurs ta seg av måltidene i barnehagene, eller la barna ha med seg matpakke. Grunnbemanningen må få tid til å gjennomføre selve måltidet sammen med barna slik at det blir et rolig og hyggelig måltid med mye læring!

I disse dager er ressurser til ernæring og måltider i kommunale barnehager til politisk behandling. Ulike modeller vurderes.

Under koronapandemien, hvor barna måtte ha medbrakt mat, ble det svært synlig hvor mye tid grunnbemanningen i barnehagene bruker på matservering. Det er en tidstyv som går ut over barns rett til omsorg, støtte og det pedagogiske tilbudet generelt. Dersom politikere ønsker matservering i barnehagene må enten kostpengene økes, eller det må bevilges offentlige penger, slik at en kjøkkenressurs kan ha alle arbeidsoppgavene knyttet til en slik ordning. Det kan ikke fortsette slik det er i dag, at grunnbemanningen i barnehagene bruker mange timer i uka på kjøkkenet. Det er allerede for lite rom for å tilrettelegge det allmennpedagogiske i tilstrekkelig grad slik at alle barn, også de med behov for ekstra støtte, får et likeverdig og inkluderende barnehagetilbud.

Ernæring og matlaging er ikke en del av utdanningen til pedagogiske ledere. Matlaging til mange er et eget fag. Barnehagebarn trenger ikke gourmetmat, men dersom barn skal oppleve matglede, slik det står i rammeplanen, bør maten i alle fall smake godt, og være riktig tilberedt. Gjerne med gode råvarer. Dette er arbeidsoppgaver til en kjøkkenressurs, ikke de som utgjør bemanningen som er der for barna.

Over 95 prosent av alle barn mellom ett og fem år går i barnehage, og de tilbringer det meste av sin våkne tid der. Det gjør den til en særdeles betydningsfull arena for barns utvikling, lek og læring. Mange har forventninger til innholdet i barnehagen og hvem den skal være til for. Det er derfor stadig økende krav til de ansatte i barnehagene. Men ressursene økes ikke i takt med forventningene. Pedagognorm og bemanningsnorm er bra, men den må utvikles. Med mange tidstyver i barnehagen, slik som matlaging, har barna fått mindre tid sammen med ansatte, og mange pedagoger må bruke sin faglighet på administrative og praktiske arbeidsoppgaver.

Ett argument som blir brukt for å beholde matservering er at det bidrar til utjevning av sosiale forskjeller. Mulig det, men for å virkelig utjevne sosiale forskjeller må de ansatte ha kunnskap om barns utvikling og bruke mer tid nær barna – ikke stå på kjøkkenet i timevis.

Matservering er en enormt ressurskrevende oppgave og bør ikke utføres av de som utgjør grunnbemanningen. Pedagogene skal jobbe etter innholdet i rammeplanen for barnehagen. Det er ikke nødvendig med en fullkostbarnehage for å oppfylle kravene om matglede og matkultur. Det vil være rimelig å skille mellom mat som en pedagogisk aktivitet og mat som et tilbud til barn og foreldre utover det pedagogiske.

Utdanningsforbundet i Kristiansand mener politikerne nå må diskutere grundig om daglig matservering virkelig skal fortsette å være en del av barnehagens kjerneoppgaver i vår kommune. Til det beste for barna, må ressurser til matservering komme i tillegg til grunnbemanningen, ikke på bekostning av. Grunnbemanningen er altfor knapp til at den kan brukes på kjøkkenet.

Grunnbemanningen er altfor knapp til at den kan brukes på kjøkkenet.

Når skal det bli en felles forståelse at det ikke fungerer å spare penger i barnehagen! Vi må tilby de yngste barna i kommunen det beste av det beste. I praksis! Ikke bare på papiret. Det må satses penger, ikke spares. Våg å ta de riktige valgene. Barnehagebarna trenger best mulig kvalitet på tilbudet i de 40-45 timene i uka de oppholder seg i barnehagen, også når de ikke spiser.