Flere lærere har vært usikre på hvordan faget bør undervises i, og den gamle gym- og kroppsøvingsmodellen henger fortsatt igjen, der vi som elever blir målt etter om vi løper raskest eller hopper høyest, på linje med toppidretten. Så hvor ble det av helseperspektivet og livsmestringsmålene etter den nye læreplanen?
Ifølge den nye læreplanen (2020), så er noen av kompetansemålene i breddeidrett (3) at elevene skal:
* Utforske ulike aktiviteter, og vise og videreutvikle ferdigheter i et utvalg av disse aktivitetene.
* Reflektere over, og bruke ulike treningsformer, metoder og øvelser for å utvikle ferdigheter i relevant basistrening.
* Forpliktende samarbeid og respektfull atferd mot hverandre, samt bidra til å skape et godt og inkluderende læringsmiljø.
* Planlegge, gjennomføre, og vurdere helsefremmende trening ut fra egen helsetilstand og forutsetninger (herunder også drøfte sammenhengen mellom trening og helse). (Kilde: https://www.udir.no/lk20/idr06-03/kompetansemaal-og-vurdering/kv288)
Som elev på videregående tolker jeg disse målene i breddeidrettsfaget som et fag der vi skal ha det gøy, der vi skal føle oss trygge og respekterte, og der vi skal få muligheten til å utvikle oss i et mangfoldig opplegg. Læreren skal deretter gi oss karakterer, basert på den kompetansen vi har vist ved å delta aktivt i ulike deler av undervisningen. Slik som jeg opplever breddeidrettsfaget nå, er det ikke helt slik.
På vår skole har vi hatt vikarlærere som ikke har utdanning til å være lærere i breddeidrett, og som er blitt «kastet inn» i faget, uten å ha et klart opplegg som er tilpasset dagens læreplanmål. Noe skyldes nok høyt sykefravær og mangel på økonomiske midler, slik at faget er kommet langt nede på prioriteringslisten. Men resultatet er uansett at lærere med gammel gym- og kroppsøvingsutdannelse er blitt spurt om å vikariere, der flere av dem ikke vet hvordan breddeidrett skal foregå. Resultatet er at undervisningstimene er blitt ustrukturerte og testings-fokuserte.
For eksempel hadde min breddeklasse en friidrettsperiode i vårsemesteret 2022, der tidsresultatene våre ble skrevet ned og vurdert. Vi måtte løpe 1500-meter, noe jeg personlig mener at vi ikke burde gjøre i breddeidretten. Breddeidrettsklassen vår hadde elever fra alle tre årstrinn på videregående, og ikke alle elevene var like komfortable med å løpe sammen med andre, og bli rangert som «vinnere og tapere».
I stedet kunne vi ha gjennomført en såkalt Cooper-test, der alle elevene løper så langt vi kan på 12 minutter, og der det ikke er så tydelig hvem som «vinner og taper» når testen er gjennomført.
Vi er alle født med forskjellige gener og ulike utgangspunkt. Å løpe 1500-meter med hele breddeklassen, fordelt på tre årsklasser, kan derfor virke både fælt og skummelt. Når alle starter med løpingen samtidig, ser man tydelig hvem som kommer først og sist i mål. Dette gir rom for mobbing. I tillegg bli resultatene sammenliknet og vurdert. Ja, tidsmålinger er selvsagt en del av toppidretten, men hører det hjemme i breddeidretten?
Ja, tidsmålinger er selvsagt en del av toppidretten, men hører det hjemme i breddeidretten?
Lærerne kan dessuten ikke se hvem som «ga alt», eller hvem som har utviklet seg best over en periode, fordi vi ikke tar re-tester. Dermed blir det ikke lett å skille hvem som virkelig har prøvd sitt beste og hvem som har vist fremgang og utviklet seg godt i faget og hvem som ikke har gjort det – basert på individuelle forutsetninger.
I mitt første år med breddeidrett (i fjor), gjennomførte vi bestemte idretter i intensive perioder. Vi drev gjerne med én idrett fire uker i strekk, og fikk dermed et godt læringsutbytte. Ved å gjøre dette kunne man selv se en utvikling i ferdighetene sine. Da ble karakteren i faget godt begrunnet, og var basert på den generelle innsatsen til den enkelte, og ikke bare på måleresultater alene.
Men slik situasjonen har vært i det siste året, har breddeidrettsfaget tatt med seg alt for mye av det gamle gym- og kroppsøvingsfaget som strengt tatt burde ha vært et tilbakelagt stadium. I stedet burde innholdet i breddeidrettsfaget gjennomføres i tråd med læreplanene og gi trygghet for alle. Bare på den måten kan elever som kommer etter meg, får en annen opplevelse av dette faget; et studium som tross alt skal gjøre oss nysgjerrige på ulike idrettsaktiviteter, gi oss utvikling og mestringsfølelse, og gi oss en generell forståelse av sammenhengen mellom trening og god helse. Først da vil breddeidrettsfaget få vist sitt potensiale i norsk skole.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.