Kampen mot sammenslåing har pågått i hvert fall siden lokalvalget i 2015. Så ble man tvunget inn i storkommunen av Høyre-regjeringa og til slutt slått sammen 1.1.2020. Siste forsøk på å få til en folkeavstemning ble behandlet i Kristiansand bystyre i desember 2021, men ble dessverre nedstemt. Hele veien har det vært et betydelig lokalt engasjement for reversering. Et engasjement som også preget stortingsvalgkampen i 2021. Så, selv om mange følte sluttstrek ble satt ved bystyrets behandling i desember 2021, bør man tross alt ikke være så overrasket over Sp-regjeringas avgjørelse nå i juni 2022.
Når en som støtter kravet om folkeavstemning, likevel ikke jubler for avgjørelsen nå, så er det fordi dette burde vært gjort tidligere og fordi tidsplanen regjeringen har forespeilet, drar denne prosessen unødvendig langt ut i tid. Hvis man i verste fall ikke blir ferdig med en eventuell reversering før i 2028, vil denne saken ha preget politikken i området vårt i 13 år. Selv om jeg mener man fortsatt kan og skal levere gode tjenester til innbyggerne så lenge situasjonen varer, kan dette dessverre fort bli en lite konstruktiv situasjon.
Folket burde vært lyttet til og vært tatt på alvor for lenge siden. Hvis man hadde avholdt en folkeavstemning, ville man, uavhengig av resultat, kunne lagt denne verkebyllen bak seg. Det ville begge sider i saken respektert. For å bruke en fotballmetafor så var mange av spillerne på begge lag allerede på vei i garderoben når regjeringa nå skal skjære gjennom. Det viser også de mange reaksjonene.
Folkeaksjonene har jobbet godt og konstruktivt hele veien og hadde på ingen måte gitt opp håpet da regjeringen kom på banen. Det er imponerende å se hva de har fått til, til tross for den sterke motstanden de har møtt fra etablerte miljøer.
For veien videre er det noen ting som må slås fast. Det første er at jo fortere vi kan få en avgjørelse i denne saken, jo bedre er det. Usikkerhet blant ansatte er noe vi må ha stor respekt for og ta på alvor så lenge denne ballen ruller videre. Desto fortere man kommer til en konklusjon, desto bedre er det for alle parter.
Det andre som må slås fast er at inntil noe annet er bestemt, så skal man fortsette prosesser som er i gang og som er planlagt. Det skal ikke være noen tvil om, og man skal ikke holde igjen investeringer og store prosjekter i Søgne og Songdalen på grunn av dette. Vi står nå i storkommunen, og skal utvikle den kommunen som best er, helt fram til noe annet er bestemt. Blir det en oppsplitting vil Søgne og Songdalen ta med seg sin del av de prosjektene som er satt i gang i kommunene.
Det tredje som må være klart er at alle parter fører en ryddig, faktabasert og saklig debatt med respekt for hverandres meninger. Saken her står mellom folk som har sterkt engasjement for de tjenestene vi leverer og hvordan vi organiserer kommunene i vårt område. Vi er ekstremt privilegerte som har anledning til å bruke tid på sånne diskusjoner så kort tid etter en verdensomspennende pandemi, når det er krig i Ukraina, og mens fattigdom og ulikhet bare vokser. Men det er også viktig at folk engasjerer seg i lokaldemokratiet, og det bør vi heie på.
Vi har ulike løsninger, men vi har alle samme mål. Vi ønsker en kommune som leverer gode tjenester. Hvis man har respekt for folkemeningen, må man også ha respekt for at man er uenige om hvordan man best løser det. Det var en katastrofe av lokale proporsjoner at kommunene ble tvangssammenslått, det er en katastrofe at man ikke har hatt en folkeavstemming tidligere, og det er en katastrofe hvis denne saken skal vare i enda fem år.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.