De har trodd at ransaking av person, telefon, bolig, samt kreve urinprøver, har vært lovlig i saker som omhandler bruk og besittelse, det har det heller aldri vært, bekrefter Riksadvokatens presisering 9. april, NIM (Norges institusjon for menneskerettigheter) har også slått fast at dette er brudd på menneskerettighetene.

Jeg føler meg snytt! Jeg har i alle år hatt den tillit til politiet at de tvangsmidlene som ble brukt mot meg var forholdsmessige, dette viser seg å heller være brudd på både straffelov, forvaltningslov og EMK!

Politiet kan ikke avdekke rusbruk, det har alltid vært uforholdsmessig, derav ikke fungert, straffen oppleves urimelig fordi den er det. Politirådet i Kristiansand mener ruskontrakter har god effekt. Dette er kraftig tilbakevist av Helsedirektoratet og anses verken som kunnskapsbasert eller helsehjelp og har ingen beviselig positiv effekt. Dette fordi ruskontroll er et straffevedtak, straff er et tiltenkt onde, ment for å være det. Derfor må politiet via en samtykkeerklæring pålegge ruskontroll ved de nye rådgivende enhetene som kommunen er lovpålagt fra 01.07.2022. Dette samtykket er så klart ikke verdt papiret det er skrevet på! For at et samtykke skal være reelt frivillig kan det ikke knyttes negative sanksjoner til om en nekter, men her er alternativet en bot, altså en negativ sanksjon. Altså er ikke ruskontrakter frivillige som påtaleunnlatelse på vilkår ettersom forholdet mellom partene i avtalen er veldig skjevt.

Så hva sitter vi igjen med? Politiet kan ikke forholdsmessig avdekke rusbruk slik folk har tenkt tidligere, altså er ikke det et alternativ. Da står en igjen med frivillighet, noe det totalitære ruskontraktregimet ikke har noe tro på, som i og for seg er en selvmotsigelse ettersom de betegner ruskontrakter i dag som «frivillige». Jeg gikk selv til frivillige samtaler på ARA da jeg var under 20 år, noe representant fra kommunen Heidi Handeland sa til Fædrelandsvennen nylig at hun ikke har noe tro på.

Sett at en bare lot være de uforholdsmessige tissekontrollene, for de vil ingen ha uansett og som tidligere nevnt er det kvasivitenskap. Sett at en i stedet for å tenke at en skal tvinge ungdommen til alt, heller legger samtalen til rette for at det er åpent for å prate om rusbruk uten frykt for politi. Det må på den rådgivende enheten kunne tilbys umiddelbar kontakt med NAV og en stønadsordning disse faller under, her skal det ikke forskjellsbehandles og dette må gå knirkefritt å få innvilget. Hva med å ikke bare tilby behandlingsplass? Hva med å kunne tilby utredning for ADHD og PTSD fortløpende, utredning av lese og skrivevansker? Utdanningstilbud?

Sist men ikke minst er det flere som ruser seg som egentlig burde hatt medisin. Hva med å slutte å tro at vi alle er manipulative slimormer som bare vil lure dere? For det er ikke sant og veldig frustrerende å forholde seg til. Dette vil også sørge for å at ungdommen ikke får urimelige forvaltningstiltak mot seg som sperre på førerkort, ikke kunne reise til USA, aldri mer få medisiner osv. som er en slags straff på straff i utgangspunktet.

Frivillighet blir en omstilling i sektoren, men jeg garanterer det vil fungere mye bedre og vare lengre. Gjør vi forarbeidet her godt vil dette være en historisk reform og putte Kristiansand tilbake på kartet som «pionerkommunen» innen rusomsorg.