I en merkelig retorisk suppe, der man forsøker å fremstille lokale politikere som uegnede på grunn av sin reaksjon på statens overkjørsel av lokaldemokratiet, avslører Pensjonistpartiet sin manglende forståelse av Søgne-saken og vårt representative demokrati. Samtidig går de også langt i å fremsette at sårbare menneskers reaksjon på avmakt er et tegn på at de ikke tåler motgang. Ekstremt selvmotsigende.
Man spør hva slags samfunn man hadde fått om sårbare mennesker reagerte på samme måte som noen av våre lokalpolitikere har gjort. Lokalpolitikerne vil ikke godta regjeringens overkjørsel av lokaldemokratiet i Søgne-saken, og har motsatt seg regjeringens forsøk på å tvinge frem en folkeavstemning. Om ikke annet, illustrerer sammenlikningen man prøver skape, at man ikke forstår Søgne-saken, eller hvordan vårt representative demokrati fungerer. Man spør om signalene man sender ved at lokalpolitikerne står opp mot regjeringen, det ser ut som man mener det er uheldig.
Det kan også være grunn til bekymring over hukommelsen i Pensjonistpartiet, all den tid man har glemt at årsaken til problemet i Søgne er at noen opplever det som at staten overkjørte lokaldemokratiet gjennom sammenslåingen i seg selv. Disse har nektet å godta resultatet av vårt representative demokrati, og motsatte seg avgjørelsen. Disse møter dog ingen kritikk fra Pensjonistpartiet. Snarere tvert imot, Pensjonistpartiet støtter deres kamp for folkeavstemning.
De mener at politikerne må kjenne sin plass i hierarkiet, og henviser til den gyldne regel. Vel, da burde man vel tenkelig vært ferdig med kommunesammenslåing og alle debatter om reversering, om man skulle ta Pensjonistpartiets velmente råd til følge. Kommunereformen ble tross alt gjennomført fra sentralt hold, og ifølge Pensjonistpartiet skal man bare godta sånt.
Innlegget er forkortet. Red.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.