Jeg er nummen!

Nummen over alle livene som nok en gang er gått tapt.

Nummen over alle de involverte som har fått arr for livet, en frykt som aldri helt vil slippe taket.

Nummen over at nok et menneske ikke fikk hjelpen han trengte før det var for sent.

Nummen over alle de etterlatte og pårørende som sitter igjen med bunnløs sorg og spørsmål de kanskje aldri får svar på.

Nummen over at jeg nok en gang må forklare barna om et meningsløst angrep på uskyldige mennesker.

Det er bare dager siden vi kom hjem fra en liten ferie i Danmark. Et av barna mine spurte meg om det var mulig at noen kunne få med seg våpen inn på ferja. Hjertet mitt sank! Tenk at våre små skal vokse opp med slike bekymringer. Det var ganske fremmed for meg da jeg var liten. Samtidig vet jeg at jeg har vært heldig, og at dette bildet har vært og fremdeles er helt annerledes i mange andre land.

Men det er nok nå! Nå må vi våkne! Løfte blikkene og se menneskene rundt oss. Vi er alle ansvarlige for å bry oss, hjelpe dem som ikke klarer å hjelpe seg selv.

Jeg er sint, trist, redd og nummen!

Mine tanker går til alle de involverte.

foto
Forfatter Anette Moe-Kittelsen har skrevet dette leserinnlegget. Foto: Privat

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.