Personlige historier om liv som nesten ikke er til å bære. Kritikken underbygges også av grundige og alarmerende rapporter både fra Sivilombudet og fra kommunens forvaltningsrevisjon. Over mange år har kommunen brukt for lite ressurser på de av innbyggerne våre som er aller mest sårbare: barn og voksne med alvorlige funksjonsnedsettelser.

Vi har lest om familier som lider av at kommunen ikke har avlastere, ikke innvilger BPA, og ikke koordinerer godt nok. Vi får skildringer av hvordan familier med barn med store omsorgsbehov blir stående i en hard og uutholdelig kamp mot kommunen. Vi har lest om brukere som lider under utstrakt bruk av tvang og skjerming, som oppstår i mangel på egnet boligmasse, tilstrekkelig kompetanse og mange nok og stabile nok ansatte. Selv om de aller, aller fleste som jobber i kommunen gjør sitt beste og vil brukerne alt godt, så er det en systemsvikt som gjør at det er stor turnover, høyt sykefravær, svært utstrakt bruk av deltid og vanskelig å få på plass gode, faste rutiner. Det gir en ustabil situasjon og mange brukere må forholde seg til et svært høyt antall av ansatte.

Dette er ikke greit. Og dette er et uttrykk for prioriteringer. Det er ingen tvil om at Kristiansand kommune har en anstrengt økonomi, og at det er kuttet drastisk i velferdstjenestene i Kristiansand de siste årene. Og det er på høy tid å slå fast at slik kan det ikke fortsette. Kommunen er fellesskapet vårt. Kommunen finnes for at vi i fellesskap skal løse de oppgavene vi ikke klarer alene, og for at fellesskapet skal stille opp når vi ikke kan klare oss på egenhånd. Da må vi klare å finne penger til de mest sårbare i blant oss. Utfordringen går til samtlige partier i bystyret.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.