I iveren over at vi snart skal få en Kunstsilo med 4000 verk få har sett, burde vi også vise respekt for det kunstmiljøet vi har i byen i dag. For tiden har den mest spennende av dem alle, Erik Pirolt, en utstilling på et av Norges beste gallerier, Bi-Z, skriver innsenderen. Foto: Torgeir Eikeland

Om det blir begeistring eller skuffelse er fortsatt for tidlig å si. Bare et fåtall vet hva disse 4000 verkene består av, og hvilke reaksjoner de vil møte hos publikum. Bare navn på kunstnerne er kjent. Vi kunstinteresserte gleder oss til å se hva som finnes av skjulte skatter.

Det vi allerede vet er at vi har og har hatt mange spennende kunstnere i denne byen. Jeg etterlyser hvordan disse har blitt ivaretatt i vår egen kommune, som legger stor vekt på kunst som et middel til å fremme turisme og næringsutvikling. Bare noen steinkast fra stedet turistskipene skal legge til for å fylle Kunstsilo med et entusiastisk publikum, har vi i dag ett av Norges mest innovative og kreative kunstmiljø. Her jobbes det hver dag for å skape ny og spennende kunst. Og de lykkes.

Mens det i dag ikke finnes en bank eller næringsaktør som ikke har sett sitt ansvar med å møte sin kunder med bilder fra kjente lokal kunstnerne, er det vanskelig å se hvor disse finnes i kommunens samlinger. Det kan se ut som interessen for kunst i kommunen stoppet med Edvard Vigebo. Det er vanskelig å oppdage en Nupen, Fronth eller Brunner, og ikke minst våre yngre og lovende kunstnere. Hvor er de i den kommunale samlingen? Jeg vet at det finnes tre spennende malerier av kunstneren Leonard Rickhard fra Arendal, som dingler på tre spiker på et sykehjem i byen. Da jeg løftet på ett av bildene, så jeg at det ikke var merket som kommunens eiendom. Da jeg etterlyste hvordan disse maleriene var sikret, var det ingen som visste at de fantes. De er i dag mye verdt, og jeg tar gjerne med meg ett eller flere neste gang jeg er der.

Det kan se ut som interessen for kunst i kommunen stoppet med Edvard Vigebo.

På kontorene i rådhuset finnes kunst. Men det kan se ut som disse er kjøpt inn nokså tilfeldig. Det er vanskelig å spore en lokal stolthet over kunstnere vi har og som markerer seg både i og utenfor byen. Det er bankene og det private næringslivet som har tatt dette ansvaret. Også i Fædrelandsvennens lokaler blir du møtt med kunst som begeistrer. Hurra!

I iveren over at vi snart skal få en Kunstsilo med 4000 verk få har sett, burde vi også vise respekt for det kunstmiljøet vi har i byen i dag. For tiden har den mest spennende av dem alle, Erik Pirolt, en utstilling på et av Norges beste gallerier, Bi-Z. Dette galleriet har gjennom flere tiår gitt muligheter for kjente og ukjente kunstnere fra byen. De har også gitt inspirasjon og levebrød for mange kunstnere. Det gjelder dem som i ettertid har blitt store navn, men også mindre kjente kunstnere som har møtt interesse og forståelse fra et innovativt og spennende galleri. Beveger vi oss utenfor byen blir Bi-Z nevnt som ett av landets mest spennende gallerier. Er vi bevisst på dette?

I dag har galleriet en spennende utstilling med verker av Erik Pirolt, hvor han på en overbevisende måte blottlegger sin egen hundefobi. Ingen har gjort dette mer overbevisende, humoristisk og spennende enn ham. Også i Oslo står en skulptur på Sentralbanestasjonen, hvor mosen den var dekket med ble brent. Ifølge kunstneren skapte dette en ny og spennende dimensjon til verket. Hvis du vil utforske egne fobier, er det bare å oppsøke galleriet.

Jeg håper også kommunen vil kjenne sin besøkelsestid. Fra utstillingen kan kommunen sikre seg ett eller flere av disse fantastiske verkene for ettertiden. Hvorfor ikke kjøpe verdens største hund og plassere den i rådhuset, for å hedre en av byens lovende kunstnere, til glede for oss alle.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.