At at det bygges bånd på tvers av ulike disipliner, som kan bidra til å løfte dem begge er ikke meg imot!
I andre fora har det blitt trukket fram et eksempel med samarbeidet mellom Kilden og Xstrata, som i sin tid ble etablert for å introdusere nye publikumsgrupper til byens konsert- og teaterscene. Dette synes jeg også høres utmerket ut.
Min reaksjon i denne sammenhengen er at det påståtte samarbeidet fremstår som innholdsløst og klønete, og at den egentlige beskjeden var en lite troverdig forsoning der netthandler Brandsdal får fremstå som byens brobygger og velgjører. En vedvarende frustrasjon i byens kunstmiljø over museets manglende faglige prioriteringer i den viktige overgangsfasen de er inne i, bidrar også til å forsterke reaksjonen.
Kritikken imøtegås av enkelte med beskrivelser av samtidskunstneren som en slags Gollum-skikkelse som sitter i hula si og stryker eiekjært på sitt sære kunstbegrep. Ebbe Boel Pedersen (KrF) mistenker kunstnerne for ville gjøre Kunstsilo til «sin egen hule og dyrke særinteresser». Ståle Sigersvold tror kunstnerne ønsker at Kunstsilo skal være: «Et sted for dem. Og bare dem.» Dette er selvsagt meningsløst og en avsporing av min kritikk om at Kunstsilo i for stor grad preges av en selvgratulerende og innholdsfattig fremtoning.
Kritikk og problematiseringer er en sentral del av kunstens vesen og som utøvede kunstner med stor kjærlighet for byen og med store forhåpninger om Kunstsilos fremtid, føler jeg det er min plikt å si tydelig ifra om dette nå – i håp om at det vil kunne fremtvinge noen selvransakelser innad i museets styre og ledergruppe.
Dette blir min siste kommentar i denne saken i denne omgang. For øvrig mener jeg at Søgne og Sogndalen burde forbli i Kristiansand Kommune!