Til og med hans aller nærmeste stiller seg uforstående til hans vegring mot konkrete tiltak for å begrense krafteksporten via utenlandskablene, fylle opp faretruende lave vannmagasiner og sette en makspris på strøm som skjermer husholdninger og bedrifter for uhåndterlige strømutgifter. Når en lojal støttespiller som Roar Flåten, LO-leder fra 2007-13, sier like ut at han er «forbannet over at det ikke er mer handling» i den ekstreme situasjon vi er i (Aftenposten i går) og når tidligere statssekretær Trygve Tamburstuen, medlem av Arbeiderpartiet i 60 år, i et åpent brev til Støre skriver at han er skuffet over manglende inngripen og advarer mot et katastrofevalg for Ap (Dagsavisen 1. august), er det alvor.

Det fins kun en forklaring på Støres vegring: Han er livredd for å irritere EU og å komme i konflikt med EØS-reglementet

Jeg snakket med en Ap-ordfører som før ordførermøtet med Støre tirsdag sa at regjeringa lider av handlingslammelse. Og hvis de ikke kom opp med noe mer konkret for å styre kraftprisen, ville hun vurdere å kalle sin egen regjering for evneveik. Det sier alt om hvor stor frustrasjonen er blant Arbeiderpartiets topptillitsvalgte.

Det fins kun en forklaring på Støres vegring: Han er livredd for å irritere EU og å komme i konflikt med EØS-reglementet. Og han framstår som en troende markedstilhenger som ikke tør å røre markedet for strøm, til tross for at det er et skapt marked på et felt som for bare 30 år siden var politisk styrt og en selvsagt del av vår infrastruktur på linje med vei, vann og kloakk. Støres siste argument var da han til NTB i forgårs advarte mot at innføring av makspris kan føre til at kraftselskaper vil gå konkurs når de må kjøpe inn kraft til høyere pris enn de kan selge for. Dette er snylterledd innen strømforsyning som bare bidrar til å øke prisen fordi denne sektoren er åpnet for markedsaktører som nå håver inn profitter på de løpske prisene. Det koster 11,57 øre å produsere en kilowattime fra norsk vannkraft. Derfor er det rimelig å sette en makspris som gir stabile vilkår for hushold så vel som industri.

Rødt har siden i fjor høst foreslått en makspris på 35 øre, noe som er fullt mulig uten at leverandører vil tape penger. Like lenge har vi advart mot konsekvensene av et kraftregime ute av kontroll, et regime som innebærer import av skyhøye priser særlig fra de to nye utenlandskablene, den tyske og den britiske, som til sammen har kapasitet til å eksportere hele det norske kraftoverskuddet.

Nå trues eksistensen til mellomstore bedrifter så vel som noen de store hjørnesteinsbedriftene innen kraftforedlende industri i regionen. Alcoa på Lista har ikke fastprisavtaler og kjøper kraft på spotmarkedet. Kun skyhøye aluminiumspriser sørger for overskudd. REC ved Fiskå i Vågsbygd lever i uvisshet uten fastpriskontrakt og Nikkelverket trues av økte strømutgifter i hundremillionersklassen.

Nå må det handles. Det må tas politisk styring på følgende områder:

1.Fylle opp vannmagasinene og stoppe krafteksport ved lav fyllingsgrad

2.Si opp og reforhandle de to kabelavtalene med Tyskland og Storbritannia som har blitt motorveier for norsk krafteksport pga superprofitter for kraftselskapene

3.Sette en fastpris for industri, landbruk og husstander og innføre et topris-system der overforbruk gis betydelig høyere pris enn basisforbruk

4.Ta politisk kontroll over strømmarkedet som nå er styrt av kraftbørser, EUs energibyrå ACER og uhemmet kraftsalg dit prisen er høyest. Bare slik kan vi sikre vår framtid som industriland.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.