Vakre bygninger med spir og tårn, hele kvartaler med arkitektoniske perler, bygget i en tid som ikke var preget av økonomisk overflod, men hvor det likevel var rom for ornamenter, stukkatur, søyler og buede vinduer. Det meste er revet nå, og byen står i fare for å bli pregløs og monoton.

Det bygges stadig nye leilighetskomplekser og næringsbygg i alle bydeler, aldeles ensartet, og ikke akkurat preget av arkitektonisk overskudd og skaperglede.

Byens grønne lunger blir færre. Fortetting er et uttalt mål, og det bygges i høyden, for å spare areal.

Ved Vabua skal akebakken rammes inn av høyblokker, på Tinnheia kan sola forsvinne fra skolegården, i Kvadraturen erstattes stadig flere kvartaler med tidsriktige glasshus.

Eplehagen på Bjørndalsletta er blitt en ny bydel, og på Sødal sloss naboer for at skolebarna skal slippe å sykle om kapp med biltrafikken så lenge det pågår byggearbeid på sykkelstien. Ved jernbanen popper kontorbygg opp, endatil med tidsriktig gress på taket, kanskje for å signalisere bærekraft, som jo er i skuddet.

Sannheten er at det aldri er bærekraftig å rive ned for å bygge nytt. Det er bærekraftig å reparere og bevare. Styrt forfall av bygningsmasse er en snedig strategi for dem som eier gammelt og vil tjene penger på nybygg. Når forfallet etter noen år blir påfallende, er det enklere å få gjennomslag for «eiendomsutvikling».

Gudrun Kristine Svensson mener nye leilighetskomplekser av glass gjør at byen mister mangfold. Foto: Kjartan Bjelland / Fædrelandsvennen

Vi risikerer å få en kjølig by hvor solstrålene ikke slipper til på gateplan. Siste byggetrinn på Tangen lanseres som en lun og solrik perle, men realiteten er at høye bygg kaster lange skygger store deler av dagen. Den slags byggeskikk er hensiktsmessig i Syd-Europa hvor sola står høyt, varmen er intens og skygge er nødvendig, -men så plagsom er vel strengt tatt ikke sola i Kristiansand. Lokal byggeskikk og tilpasning forsvinner når utbyggere har et ønske om økende profitt.

Få, store aktører har mye innflytelse, og kjenner systemene så godt at det er enkelt å argumentere for nye prosjekter, og få gjennomslag politisk og administrativt.

Gevinsten tilfaller noen få, og alt vi forvalter sammen, sånn som tapet av fotballøkker, små skogsholt, eplehager og gammel bebyggelse, det må fellesskapet leve med.

Mangfoldet er i ferd med å forsvinne, byen kan bli historieløs. Innimellom lurer jeg på om jeg er blitt gammel og grinete, en motstander av endring og alt nytt, men jeg tror ikke det. Jeg tror bare jeg og flere med meg er lei av byutvikling som styres av utbyggere, ikke innbyggeres behov.

Si din mening:

Debatt

  • Fædrelandsvennens debattregler finner du her.

Hva synes du er fint? Si din mening! Husk fullt navn.

Send inn

Vabua

Da det ble argumentert for ny havn på Lund, og omliggende fortetning av bydelen, ble det poengtert at man skulle bevare grønne lunger og at de få grønne arealene skulle bevares. Det ble til og med finregnet på kvadratene. Vabua var med her

Så går det et par år, og så godkjenner man at utbygger spiser bunnen av akebakken.

Er ikke det litt rart å tenke på.

Johan Fredric Key Berntsen

Personlige oppfatninger om hva som er fint og stygt er i all hovedsak uinteressant da oppfatningene spriker i alle retninger. Det som i min erfaring er fremtredende er at mange har et perspektiv som er rettet bakover i tid. Nye situasjoner blir målt opp mot gode barndomsminner og hva som er kjent. Utvikling derimot, er fremoverlent og skal potensielt dekke et behov 30 - 50 år frem i tid. Dette kan selvsagt oppfattes skremmende og ødeleggende for noen, men dersom byspredning og økt bilbruk skal motvirkes er det virkemidler som fortetting sentralt og bygging i høyden som må tas i bruk.

John A. Øyna

Det er bare å undre seg over at vi i en tid der alt grønt er veldig fokusert, så klarer vi å ødelegge så mange grønne lunger i den flotte byen vår. Området rundt rundingen burde vært et åpent parkområde til glede for alle. Bjørndalen var en flott lunge i et ellers tettbygd område med mye trafikk. Burde vi ikke heller beholde dette ? Vanskelig å forstå for oss som er glade i naturen. Vi har så uendelig mye plass her, og trenger ikke fortette på denne måten. Men det er kanskje dette som kalles grønn utvikling??

Rune Bergane Jenssen

Jeg er enig at Kristiansand bør ha sin egen barcode. Det hadde vært fantastisk. Og dessuten så er det ikke Ap og SV som bestemmer, men Kristiansand kommune som selv bestemmer på hva de vil bygge. Så bare bygg i vei, jo nyere jo bedre. Vi vil få utviklet hele byen slik at den vil se ut som en teknologi-by, akkurat slik jeg ønsker det. Også med barcode. Vi trenger alt av byutvikling i Kristiansand, så fortsett med utbygging. Deres flotte forslag hadde vært helt fantastisk om dere får til. Mer utbygging i Kristiansand kommune, for vi trenger en ny by der folk kan føle seg mer velkommen.

Håkon haukom

Enig i mye.

Men jernbanetomta trengte fornyelse. Der var det ingenting å renovere eller ta vare på og det hjørnet av Kvadraturen fremsto som ubrukt og utilgjengelig.

Er ellers enig i at ordet fortetting er forferdelig, slik det har utviklet seg.

Man trenger grønne lunger og områder.

Betong og asfalt er stygge greier…

Tom Sørensen

Gleder meg til nye Lagmanssholmen åpner for oss alle dog.

For DET er utvikling!

Tom Sørensen

Ja,hva som er fint og ikke er vel umulig å diskutere! Bygget ved jernbanen er stygt som fy,mener jeg! Andre synes det er flott? Men maken til fortetting heter det vel,skal en lete lenge etter.Byen og områdene rundt blir ikke til å kjenne igjen.Det er vel et tegn på at en blir gammel og husker byen og Lund slik det var og slik en ønsker det kunne forbli! Men det er en utopi!

Jan Sørensen

Enig i mye.

Men jernbanetomta trengte fornyelse. Der var det ingenting å renovere eller ta vare på og det hjørnet av Kvadraturen fremsto som ubrukt og utilgjengelig.

Er ellers enig i at ordet fortetting er forferdelig, slik det har utviklet seg.

Man trenger grønne lunger og områder.

Betong og asfalt er stygge greier…

Tom Sørensen

Gleder meg til nye Lagmanssholmen åpner for oss alle dog.

For DET er utvikling!

Tom Sørensen

Jeg synes moderne arkitektur kan være riktig så flott. Det er fine bygg som reiser seg på jernbanetomta. Men, jeg synes også det er veldig viktig å ta hensyn til naboene når nye bygg skal bygges. Det blir ikke mye trivsel for dem når de mister sol og utsikt. Nye bygg må tilpasse seg mer den bebyggelsen som er rundt dem. Får utbyggere bestemme blir det mest mulig bygg på tomta, både i høyde og bredde, for de er opptatt av mest mulig fortjeneste. Politikerne må være sitt ansvar bevisst når de godkjenner og gir byggetillatelse til nye bygg.

Bente Urdal Vinje

Gudrun Kristine Svensson liker å se på gamle bilder av Kristiansand. Det gjør jeg også med tanker om at slik så det ut den gangen. Byen har selvsagt måttet endre mye av sine gamle karakteristiske bygninger, ikke minst små lavhus i kvadraturen. Tiden har medført behov for forretninger og kontorbygg, noe som nødvendigvis har medført endringer fra det gamle. Dette til fordel både for forretningsstanden såvel som vi forbrukere, ikke minst med tanke på arbeidsplasser. Da må nostalgien i mange tilfeller legges til side til fordel for alminnelig sunn fornuft.

Dag Thorbjørnsen

Uahengig av arkitektur - er utglidning av masse for noen år siden allerede glemt?

Oddvar Stendal

Ikke alle vil bo i byen og tett i tett. Det bygges for mye.

Morten Duvold

Arkitekter er ikke en ensrettet flokk i synet på arkitektur. Det som er sikkert er at de i stor grad styres av en kalkulerende oppdragsgiver. Kristiansand kommune ser ut til å akseptere det utbygger vil - inntil protestene blir sterke nok. Men noen arkitekter skulle jeg ønske det ble lyttet mer til - nemlig de som hevder at rommene mellom byggene er minst like viktige som byggene selv. Da den 10 etasjer høye stjerneblokka på Lund ble bygget på 50-tallet var det rikelig med lys og luft rundt den. Slikt ser vi ikke i dag.

Svein Gitlestad

Full støtte til Jacobsen og Hanson for veldig god kronikk.

Etter å ha laget dårlige lillebror-kompleks-kopier fra det meste av Barcode-konseptet (Les Kanalbyen, Siloen, Kilden) så trenger vi å forlenge den arkitektoniske egenart vi finner på Fiskebrygga og i Gravane. Look to Risør, sier jeg - og glem Bilbao! Med Demokratene, Pp, FrP og SV, KrF og Venstresida som meningsfeller kan vi stemme AP og Høyres felles-drømmer om Lagmannsholmen ned og ut.

Nils Nilsen

Flott og godt skrevet av Robin og Andreas. Jeg håper at vi kan bygge noe som er mer menneskevennlig og historisk, ser man byens gamle bygg (jernbane stasjonen, MCDonalds bygget) så ser man tidløs kvalitet.

Steinar Bergstøl Andersen

Jeg synes Barcode er kjempekult! Synes egentlig kontraster mellom erketypisk sørlandsk, typ hvite trehus og vakkert moderne er kult. Vi er en by. Tar gjerne en cappuccino på Lagmannsholmen med noen krystallaktige tøffe bygninger i bakgrunnen.

Øyvind Harv

Er det ett sted vi virkelig kan bygge i høyden, så er det Lagmannsholmen. Her burde der bygges høyblokker med boenheter for barnefamilier og eldre, for å skape en bydel som ikke er avhengig av personbilen. Dette er ved metroaksen, nær arbeidsplasser og alle fasiliteter og kan bli en miljøvennlig foregangsprosjekt innen etablering av ny bokultur. 20 etasjer, grønne tak, mye grøntareal, lekeparker og parker. Næring på gateplan med kafeer og små butikker som kan ha søndagsåpent. Så kan man ha et kommunalt parkeringsanlegg der som gjør at besøkende har et sted å stå.

Tronn Hansen

Helt enig!! Uten at jeg kan referere til noe konkret her, så finnes det forskning på hvordan disse «moderne,utfordrende,usymmetriske og fargeløse» bygningene påvirker psyken vår, og den er ikke positiv. Ja til byområder som er for alle og som er fulle av grønne arealer.

Susanne Andersen

Betyr det at det er SV og FrP skal bestemme hva som er pent her i byen ???

Tor Hultmann

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.