Noe av det de skriver i sitt innlegg krever et tilsvar. Det fremkommer blant annet at altfor mange elever gis opplæring av ansatte som ikke har nødvendig og riktig kompetanse. Videre at lønnsveksten til lærerne har ligget bak i en årrekke, og at streiken også handler om å sikre at lærere som har lærerutdanning rekrutteres og beholdes i skolene.

Først til dette med at ansatte som underviser, ikke har nødvendig kompetanse. Utdanningsforbundet hevder i sine kampanjer at om lag 15 prosent av lærerne ikke har lærerutdanning. Faktum er at de aller fleste av disse har den pedagogiske kompetansen opplæringsloven krever. 96 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller opplæringslovens krav til kompetanse, viser Utdanningsdirektoratets offisielle tall. Utdanningsforbundet vil endre opplæringsloven, og det er legitimt, men det har ikke noe i et tariffoppgjør å gjøre.

Har så lærerne vært lønnstapere de siste årene?

Nesten 90 prosent av de ansatte i KS-området er omfattet av sentrale forhandlinger – inkludert lærerne. Rapportene utarbeidet av det partssammensatte utvalget nedsatt etter meklingen i 2019, viser at lærere med godkjent utdanning har hatt en samlet lønnsvekst på 16,2 prosent de siste 6 årene. Dette er høyere enn for eksempel fagarbeidere og ansatte i stilling uten krav til utdanning (15,4 prosent), men lavere sammenlignet med øvrige ansatte med høgskoleutdanning (19,1 prosent). I sistnevnte gruppe er blant annet barnehagelærere, sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Mange av dem jobber i helse og omsorg, hvor det er store rekrutteringsutfordringer. Denne gruppen har dermed kommet bedre ut i lokale forhandlinger. Lokale tillegg gis i den enkelte kommune etter egne forhandlinger og er forankret i kommunens lønnspolitikk, ikke basert på tilfeldigheter. For ordens skyld - KS og Utdanningsforbundet er enige om samtlige tall i de nevnte rapporter.

Den faktiske andelen lærere som slutter fra et år til et annet, er relativ lav.

Til slutt dette med å rekruttere og beholde lærere. I årets lønnsoppgjør er unge, nyutdannede sikret et lønnsløft, på opptil 36.000 kroner ekstra i året. Dette er gjort nettopp for å styrke rekrutteringen til kommunene. En nyutdannet lærer med masterutdanning vil etter årets oppgjør gå ut i jobb med en startlønn på 563.800 kroner.

Når det gjelder å beholde lærere, så er det ikke slik at det er stor turnover blant lærerne. Den faktiske andelen lærere som slutter fra et år til et annet, er relativ lav – rundt 8 prosent, mot rundt 12 prosent i kommunesektoren samlet. Den siste undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (2017) viste at 90 prosent av alle nyutdannede grunnskolelærere jobbet i skolen fem år etter at de startet. Til sammenligning var det i overkant av 80 prosent av sykepleierne som jobbet i helsetjenesten fem år etter fullført utdanning.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.