Jeg forsøkte å huske hva navnet betydde. Gammel tv-serie, noe i likhet med Coronation Street? Nei. Hadde dette innholdet blitt fremvist på Coronation Street ville utvilsomt sjefen for Granada Television fått sparken. Jeg forsøkte å huske videre, noe lummert, det var noe fordekt, noe hemmelig med navnet. Og så dukket teksten til en grammofonplate opp, den som på norsk het «Fru Johnsen», og som avstedkom en masse bråk på Vestlandet. På originalspråket het platen Harper Walley PTA. Og tekstlinjen gikk slik: «This is just a Peyton Place and you're all Harper Walley hypocrites.» Den handler om mørke hemmeligheter.

Peyton Place er et oppdiktet og karikert, sladrete og ondskapsfullt småbysamfunn lagt til New England, USA. «Litt nord for Boston». Og i boken følger vi generelt en hel by, og spesielt tre unge kvinner, på veien fra uskyldige tenåringer til unge voksne med et seksualliv. Og et seksualliv var helt uhørt på den tiden, spesielt hvis det gjaldt unge.

Boken begynner i 1937 og varer til like etter andre verdenskrig, uten at den har særlig mye stoff fra krigen, annet enn at en liten pusling blir krigshelt uten å være det. Og det er et storslått tablå forfatterinnen med det uvanlige navnet Grace Metalious laget. Hun skriver om en hel liten by. Her finner vi lavest på rangstigen småby-fylliken Kenny Stearns, via den sympatiske gamle legen som utfører abort på 14 år gamle vakre Selena, gravid etter å ha blitt voldtatt av stefaren, til fabrikkeieren Leslie Harrington, øverst på rangstigen, som mister sønnen i fyllekjøring. Selena dreper senere sin stefar og begraver ham under innhegningen til sauene. I boken er det selvmord, drap og utukt og fuktig sex. Og dette er skrevet i første halvdel av 1950!

Alt som var syndig i 1950-årenes USA, finnes i Peyton Place. Og det er svært godt skrevet, her er myk poesi når hun forteller om naturen, og grove skildringer når hun beskriver enkelte av innbyggerne. Man må kanskje bruke et forvridd engelsk ord for å beskrive lesbarheten, og da bruker jeg et ord som i senere tid har vært mye å se på bestselgere, nemlig «Unputdownable»(!).

Boken ble en megaseller i 1956, den solgte seksti tusen på de første dagene etter utgivelsen, og raste forbi den forrige store bestselgeren, «Tatt av Vinden». Peyton Place solgte 10 millioner selv om boken ble ansett som upassende og ingen ville innrømme å ha lest den, og ofte ble den solgt fra et lager og utlånt på bibliotekene fra «under disken».

Dette var en roman som i mange henseender lignet på vår hjemlige Agnar Mykles «Sangen om den røde rubin», som også ble ansett som syndig, men der hvor en enslig Ask Burlefot lette i nattbordet etter kondomer, gikk hele Peyton Place amok på alle områder. Den ble truet med rettssak og nektet solgt i Canada. Men dette økte bare interessen, samt at det var nok mange småbyer som kunne vært Peyton Place, for tusener av leserbrev til forfatteren fortalte at Peyton Place måtte omhandle nettopp deres hjemby, for slike ting foregikk der også.

Forfatteren Grace Metalious gikk fra å være småbyens elendige utskudd til å bli rik og berømt, og hun avsluttet livet som om hun skulle vært i Peyton Place, ved å drikke seg ihjel. Og Peyton Place står i amerikanske leksika som «Enhver småby med pen fasade og mørke og skandaløse hemmeligheter.» Som om ikke det var nok, så ble boken både filmet og laget til USAs første tv-serie, den gikk fra 1964 til 1969.

Eksemplaret jeg lånte på bibba i byen hadde så mange eselører at den var vanskelig å bla i... noen har i årenes løp dvelt ved sidene. En 415-siders fantastisk bok.

Innlegget er forkortet. Red.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.