De møter beslutninger som virker håpløse og blodig urettferdige som avslag på søknad om dagpenger, avslag på arbeidsavklaringspenger, avslag på uføretrygd tilbakebetaling av stønad, ikke innvilget fødselspermisjon, økt barnebidrag, uendelig lange passkøer, uendelig lange sykehuskøer, barn som ikke får plass i barnehagen, barn som opplever mobbing, men ikke blir hørt, selv om de har rett på det.

Beslutningen er tatt over hodet på dem, og de får beskjed om at «sånn er det» og «det må du bare forholde deg til».

Dette er beslutninger som direkte påvirker folks liv og helse, og som de etter lov har krav på, likevel fungerer ikke systemet og man må forholde seg til det, leve med det, ingen som kan hjelpe.

Nå, som våre øverste folkevalgte og tillitspersoner i Kristiansand opplever det samme, kan man undre seg hva som skjer når man ser hvordan de samme politikerene reagerer, om de i det hele tatt er vant med motstand? Er de ikke innforstått med at det er regjering og storting som er det øverste offentlige myndighet i Norge, og når de da har sagt hvordan de vil gjøre dette for at innbyggerne i gamle Søgne og Sogndalen skal få si hva de mener, nok en gang, ja, så må de selvsagt forholde seg til det, på samme måten som alle som møter systemets motgang, hver eneste dag, at de faktisk må forholde seg til de beslutningene som blir tatt?

Regjeringen har ikke sagt at de skal reversere sammenslåings-prosessen, de har sagt at vi skal spørre hva innbyggerne synes gjennom en folkeavstemning og hvilke konsekvenser dette har gjennom en konsekvensutredning utført av Statsforvalter. Er dette så urimelig som politikerene vil ha det til? Er det ikke nettopp dette som er demokrati? Og er det ikke sånn at dersom de samme politikerene har rett i at en reversering ikke er riktig, så vil det fremkomme i fornøyde innbyggere og en tydelig konsekvensutredning? Så hvorfor all denne motstanden og vreden fra enkelte politikerene i Kristiansand?

Tenk om alle disse menneskene som daglig møter, enda mer inngripende motstand i det offentlige systemet, hadde reagert på samme måte som våre politikere reagerer på regjeringens avgjørelse. Hva slags samfunn hadde vi da fått? At ingen lengre aksepterer at beslutninger blir tatt over hodet på oss, fordi det oppleves urettferdig. Ja, er det da bare å nekte? Er det signalet politikerene ønsker å gi til folket?

Vi mener at disse politikerene må kjenne sin rolle, kjenne sin plass i hierarkiet og ta seg sammen og begynne å oppføre seg slik de vil at andre skal oppføre seg mot dem. Hvis ikke, så kan de heller ikke forvente at innbyggerne skal gjøre det, og da risikerer vi i verste fall folkeopprør.

Innlegget er forkortet. Red.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.