Siden dette har reformeringen av kommunestrukturen gått langsomt, og styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet har nok utviklet en viss utålmodighet.

Frivillighetsprinsippet står fortsatt fast, selv om det i den pågående runden er blitt utvannet litt. Stortinget kan nå overprøve en kommunes ønske om å ikke slå seg sammen hvis det kan være til hinder for andre kommuner som ønsker å slå seg sammen.

Jørn Cruickshank, Universitetet i Agder. Foto: Reidar Kollstad

Det er kommunestyret som bestemmer om de ønsker en sammenslåing, men de kan forut for dette utføre utredninger og avholde folkeavstemning om spørsmålet. Disse reglene eller bestemmelsene veileder kommunene i arbeidet med å gjennomføre prosessen på en demokratisk måte, men de er ikke alene garantister for at det skapes tillit eller opplevd rettferdighet. Det siste kan kun oppnås ved at de ledende politikerne og administrasjonen i kommunene totalt sett fremstår som redelige, åpne og i hvert fall ikke med en skjult agenda.

Det er selvsagt lov å mene at kommunesammenslåing er til det beste for alle og jobbe for dette. Det har også toppledelsen i Kristiansand gjort, både den forrige og nåværende. Det som er uheldig nå, er at selve måten sammenslåingen har kommet i stand på, har skapt frustrasjon. Det er altså ikke bare motstand mot sammenslåing, men også, og kanskje akkurat nå mer, mot måten dette har skjedd på.

Hvis vi spoler tilbake til Solberg-regjeringen, så arrangerte da Søgne og Songdalen folkeavstemninger. Begge viste et flertall mot sammenslåing. I utgangspunktet skulle dette tilsi at saken ble stoppet. Politikerne i Søgne valgte å følge befolkningen og stemte mot sammenslåing, men så startet alt det rotet som vi i dag står midt opp i.

Songdalen fattet nemlig et noe kryptisk vedtak som gjorde det mulig å fortsette sammenslåingsplanene. Songdalen gikk inn for sammenslåing, mot folkeflertallet, forutsatt at Søgne også gikk med. Da Stortinget skulle ta stilling til hvorvidt deres egne prinsipper ble fulgt, fikk de opplyst at bare Søgne var imot, og dermed var det altså 2 for og en imot.

Da Stortinget skulle ta stilling til hvorvidt deres egne prinsipper ble fulgt, fikk de opplyst at bare Søgne var imot, og dermed var det altså 2 for og en imot.

For motstandere av sammenslåing fremsto dette som uryddig. Den nye Ap/Sp-regjeringen ønsket da også å åpne for at hvis det hadde skjedd en urett, at kommuner hadde blitt slått sammen mot sin vilje, så skulle de gjøre det mulig å kreve skilsmisse.

Forut for at Kristiansand bystyre skulle stemme over saken hadde regjeringen sendt et brev hvor de skulle ta deler av de konkrete kostnadene knyttet til en oppløsning. Denne informasjon kunne ha påvirket saken. Det får vi aldri vite, fordi brevet ble ikke lagt fram for bystyret før de skulle stemme. Ledelsen i kommunen har forklart at brevet ble forvekslet og heller ikke vurdert å være så viktig. For motstanderne ble dette også tolket som et forsøk på å manipulere prosessen.

Det er uheldig at det nå er skapt et inntrykk av at sammenslåingen er gjennomført ved tvang. Det er et dårlig utgangspunkt for samarbeidsklimaet i en ny stor-kommune. Å dreie oppmerksomheten vekk fra svakheten ved selve prosessen gjør dessverre ikke at mistanken forsvinner.

Stadig forvirra?

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.